Politidirektør Odd Reidar Humlegård ønsker seg 10 politidistrikter for å utnytte stordriftsfordelen også i politi- og lensmannsetaten.
De får 12. Likevel; sentrale avtaler, færre tjenestesteder og bedre arbeidsmetoder skal gi mer politi for pengene. Humlegård estimerer besparingspotensialet til flere hundre millioner kroner.
- Vi mener at når vi får dette opp å gå, kommer vi til å frigjøre mer penger. Ganske mye penger. De pengene ønsker vi å beholde sjøl, og bruke til tiltak vi mener er viktige å satse på, sier Humlegård til Politiforum.
Han sier dette er helt avgjørende for motivasjonen ute blant politifolk.
- For å få med folk på de endringene vi gjør, så må vi få beholde en del av gevinsten. Dette har vi kommunisert veldig tydelig til politikerne: Ikke ta fra oss disse pengene.
Ikke reelle trekk
Ble Humlegård hørt? Fasiten er denne: Siden 2014 har regjeringens ostehøvelkutt, den såkalte «Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» (ABE-reformen), skjært bort over 500 millioner kroner fra politibudsjettet.
Politikerne har med andre ord tatt en halv milliard kroner av «disse pengene». For den ytterste etat - politidistriktene - stopper det ikke der. I samme periode har også Politidirektoratet trukket inn ytterligere noen hundre millioner i effektiviseringsgevinster.
Til sammen har de 12 politidistriktene fått sine budsjettrammer kuttet med 884 millioner kroner på fem år. Bare i 2019-budsjettet trekkes det inn over 214 millioner kroner.
Problemet for politidistriktene er at disse pålagte budsjettkuttene ikke alltid er like lett å effektivisere i praksis.
- Vi har sett at vi siden 2015 har hatt et nedtrekk på cirka 22 millioner i ulike effektiviseringstiltak og såkalte gevinstrealiseringer fra reformen, sier Jan Rudi Pedersen.
Han er leder for virksomhetsstyring i Finnmark politidistrikt.
- Vårt problem er at vi er unntatt fra en del nasjonale avtaler, fordi det ikke finnes leverandører i Finnmark. Som for eksempel bedriftshelsetjeneste og håndverkertjenester. Der må vi selv skaffe tilbud og gjennomføre anskaffelser.
- Blir dere trukket penger for de nasjonale avtalene, selv om dere ikke får bruke dem?
- Ja. Vi har meldt dette inn, men uten å få gehør, svarer Pedersen.
Må kutte lønnsutgifter
Problemstillingen er ikke unik for Finnmark. Effektiviseringskuttene er i stor grad såkalt «pro rata»-fordelt, altså jevnt fordelt i forhold til distriktenes budsjetter, uten å ta hensyn til om de faktisk er reelle.
Slik trekkes politidistrikter for flyreiser de ikke tar, hotelldøgn de ikke bruker og overtidstimer de ikke har mulighet til å komme seg unna.
- Vi har hatt ganske store trekk over flere år for reduserte overtidsutgifter. Dette utgjør et årlig nedtrekk på 3,2 millioner kroner. Men geografien vår gjør oss avhengige av beredskapsvakt, som igjen medfører høy overtidsbruk. Samtidig er det billigere enn å oppbemanne. Også dette har vi meldt inn, uten å få gehør for det, sier Pedersen i Finnmark politidistrikt.
- For hvert år som går hvor politidistriktet blir trukket for effektiviseringsgevinster de ikke har, blir dilemmaet større: Hvor skal de da ta pengene fra?
- Det vi må se på, er om vi skal gjøre kutt i investeringsbudsjettet, altså innkjøp av kjøretøy og utstyr. Eller om det får konsekvenser for bemanningen. Eller begge deler. Dette er en prosess vi må kjøre internt i ledelsen, og i dialog med fagforeningen. Vi er ikke ferdig med planleggingsprosessen enda, men vi ser at det kan bli utfordrende å holde samme nivå som 2018, sier Pedersen.
Med tanke på geografien i politidistriktet, er det problematisk med store kutt i investeringer. Driftssikre kjøretøy er alfa og omega for beredskapen i Finnmark.
- Det betyr at vi må hente midlene fra den største utgiftsposten vår som er lønn. I realiteten betyr