AddToAny

Regjeringen ville ha grønn konkurranse - universitetene sier nei takk

Regjeringen ville ha grønn konkurranse- universitetene sier nei takk
Statsråd Iselin Nybø ville ha universitetene og høyskolene med på en grønn konkuranse der de skulle rapportere på 98 indikatorer. Intitusjonene spår økt byråkrati og slakter forslaget.
- Universitetene og høyskolene vet mest om miljø- og klimaendringene og hvordan vi skal bekjempe dem. Da må vi leve som vi lærer. Derfor drar jeg i gang en konkurranse mellom universitetene og høyskolene om hvem som er grønnest, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i november 2019.

Da hadde hun først lansert en grønn dugnad for universitetene og siden gjorde hun den til en konkurranse og sto klar til å dele ut røde, gule og grønne kort til universiteter og høyskoler. De skulle rapportere på til sammen 98 indikatorer fordelt på 8 hovedkategorier: energi, mobilitet, avfall, innkjøp og anskaffelser, mat og servering, vannforbruk, bygg og materialbruk og økologi. I vår ble disse indikatorene ble sendt på høring, og universitetene og høyskolene som har sendt inn høringssvar er ganske samstemte i å avvise forslaget.

Nok måling

Universitetet i Oslo ønsker ikke å svare på selve høringen, altså å vurdere indikatorene, fordi indikatorene vil kreve store ressurser som ikke gir miljøgevinst. UiT - Norges arktiske universitet er også tydelige i sin tale og har denne overskriften: «Det bør ikkje stilles krav om rapportering av grøne indikatorar».

Universitetene argumenterer med at de allerede er i gang med å gjøre en rekke klimatiltak, men at å skulle rapportere på Kunnskapsdepartementets indikatorer i tillegg gir økt byråkrati i en tid der alle har press om å kutte i administrasjonen.

Universitetet i Bergen er «bekymret for at det legges opp til et stort målstyringsregime, stikk i strid med intensjonene om lavere rapporteringsbyrde og mindre styring.»

Høye kostnader

Asplan-Viak, som har laget forslaget til indikatorer, har regnet seg fram til at det vil koste et stort universitet som NTNU 200.000 kroner ekstra i året å rapportere for sin campus på Gløshaugen. Høgskolen i Molde svarer direkte på dette anslaget:

«Omregnet til HiMoldes størrelse skulle det tilsi ca. kr. 25.000 i årlig kostnad. Det anser vi ikke som realistisk for oss. Vår erfaring med et mer begrenset klimaregnskap tilsier at det ikke er mulig å fremskaffe gode tall på de 98 indikatorene til denne kostnaden. Den vil utvilsomt være høyere.»

Store forskjeller

Asplan-Viak skriver selv at indikatorene er lite egnet for å sammenligne universiteter, fordi de er så ulike. Det kommer tydelig fram i svarene fra BI og NMBU. Mens BI har kompakte campuser nær kollektivknutepunkt og lite aktivitet som krever laboratorier, ligger NMBU på landet, og har skoger, gårdsdrift og store arealer til veterinærforskning. Avfall er blant indikatorene, og BI skriver om tiltak for å redusere engangsplast i kantinene, mens NMBU skriver at 230 tonn heste- og kumøkk utgjør nesten en tredel av deres samlede avfallsbudsjett. For indikatoren vannforbruk er BI opptatt av sparedusjer i treningsrom, mens NMBU skriver om hva de har gjort for å ruste opp vanningsanlegg og vannrør på egen tomt.

Samsvarer ikke med etablerte målinger

Flere universiteter og høyskoler påpeker at indikatorene ikke er de samme som i etablerte miljøindikatorer som allerede er i bruk, for eksempel Miljøfyrtårn, og at det dermed vil føre til ekstraarbeid å rapportere på ulike mål på de samme temaene. Politihøgskolen foreslår å heller utfordre de som står bak Miljøfyrtårn-sertifiseringen til å utvikle egne indikatorer for høyere utdanning.

NMBU annerkjenner at reiser står for store utslipp for universiteter og høyskoler, men mener at det vil være mer hensiktsmessig om for eksempel Transportøkonomisk institutt får i oppdrag å lage en felles reisevaneundersøkelse.

«Som grønn indikator foreslås det følgende spørsmål på sykling: Hvor mange sykkelparkeringsplasser er det på campus/campusene? Hvor mange sykkelparkeringsplasser per heltidsekvivalent er det på campus/campusene? 1333 og 0,19 er svaret på spørsmålene for NMBU. Vi er allikevel usikker på hva tallet kan brukes til», svarer NMBU.

Flere påpeker at det er metodiske svakheter ved indikatorene. NMBU går i detalj og viser fram indikatorer de mener er lite treffende. For eksempel skriver NMBU i sitt høringssvar «Antall meter til tilgjengelig kollektivtilbud er allikevel ikke en indikator på om kollektivtilbudet oppleves som godt» og «Antall kvadratmeter garderobe sier lite om dette tilbudet ligger i nærheten av der de ansatte eller studenter jobber og om standarden på de er god og at de dermed blir brukt»

Foreslår andre løsninger

NMBU skriver at i stedet for å innføre flere målinger og konkurranse, burde Kunnskapsdepartementet lære av likestillingsarbeidet som høyskoler og universiteter har drevet med lenge.

«I likestillingsarbeidet er det lagt mer vekt på samarbeid og læring enn intern konkurranse», skriver NMBU.

Komite for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) har kommet med anbefalinger og vært i dialog med institusjonene, mens Balanseprogrammet i Forskningsrådet har støttet konkrete tiltak for å bedre kjønnsbalansen i norsk forskning.

Image-text:

Ulike profiler gjør det vanskelig å måle universiteter opp mot hverandre, ifølge NMBU. I indikatorene skal det rapporteres på antall sykkelparkeringsplasser, men ikke antall dyr. Bildet viser en sykkel feilparkert på en statue på NMBUs campus på Ås. Foto: NMBU

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

- Vi får en kompetent statsråd som kjenner sektoren veldig godt, og som er klar til å sette i gang fra dag én. Og så er det gøy med en forsker som forskningsminister.
Forskerforum 26.02.2024
Instituttbestyreren var en trivelig kar i de gode gamle dager. En som støttet medarbeiderne når det trengtes, og fordelte det som var av midler, rettferdig og klokt. Som en trygg far i huset.
Forskerforum 26.02.2024
• er landets største og ledende fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling.
Forskerforum 26.02.2024
Kor langt inn på norsk side strekk grensehandelen med Sverige seg? Butikkdata frå NorgesGruppen gjev nokre svar.
Forskerforum 26.02.2024
Forskerforbundet har over 280 store og små lokallag, og et av de mindre finner vi i administrasjonen på Stortinget. Der har Forskerforbundet manglet en egen tariffavtale. Men nå er avtalen i boks.
Forskerforum 26.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt