Fredag 28. februar ble det offisielt bekreftet i statsråd: Den nye arveloven trer i kraft fra 1. januar 2021.
Huseierne fikk signaler om dette fra justisdepartementet allerede i desember i fjor, og nå er det altså endelig vedtatt.
Enklere lov
Den nye loven blir enklere å forstå for folk flest, forteller Huseiernes advokat Karianne Listerud Lund:
- I praksis blir lovverket enklere å forstå for folk, fordi reglene for hva man arver, hvor mye man arver og hvordan man gjennomfører arveoppgjøret nå er samlet i samme lov. I tillegg er det jobbet med å forenkle språket, noe som er positivt for å få flere til å forstå hva de faktisk leser, forteller hun.
Dette punktet understrekes også av justisminister Monica Mæland:
- Arveloven angår oss alle. Den nye loven gir oss moderne og oppdaterte regler i et språk som er enklere å forstå, kommenterte hun i en pressemelding.
Her er fem punkter i den nye loven som er viktig å få med seg:
1. Økt pliktdelsarv - grensen endres hvert år
I den nye sikres barn mer pliktdelsarv. Altså den delen av arven barna skal få uten at foreldrende kan testamentere den bort.
I dag er pliktdelsarven på 1 million pr barn. I den nye loven er pliktdelsarven satt til 15 G - Folketrygdens grunnbeløp. Det er i dag omtrent 1,5 millioner kroner.
Dette grunnbeløpet indeksreguleres 1. mai hvert år - så det vil øke hve
