Dette forteller en av informantene i en ny rapport, «Hvordan hjelper vi gutta?», laget av Silje Berggrav i samarbeid med Mental Helse. Forfatterne har intervjuet fagfolk, forskere og ansatte i skolehelsetjenesten og helsestasjoner for ungdom som særlig har jobbet for å nå gutter.
Rapporten er ment som en fagressurs for helsesykepleiere og gir en rekke råd om hvordan nå frem til gutter med psykiske utfordringer.
- Angstgruppa for menn ble omdøpt til «Hvordan utvikle en verktøykasse til suksess?» Da kom gutta, og det ble til og med ventelister, forteller informanten.
Dette viser hvor viktig det er med en positiv tilnærming, noe som er konkret og peker på løsninger. Guttevennlig språk og tilnærming er et av rådene i rapporten.
Gutter trenger også hjelp
Ifølge rapporten opplever helsesykepleiere og andre fagfolk som jobber med psykisk helse, at unge gutter vegrer seg for å oppsøke hjelp for å snakke om psykiske problemer. De bruker skolehelsetjenesten i mindre grad enn jentene. Tendensen er tydeligere jo eldre ungdommene blir. I 8. klasse er det omtrent like mange gutter som jenter som oppsøker skolehelsetjenesten. Så øker forskjellene år for år.
Flere forhold kan tyde på at gutta ikke har mindre behov for hjelp enn jentene:
Selvmordsraten er dobbelt så høy for gutter som for jenter.
Gutter faller i større grad ut av skolesystemet.
Gutter rammes oftere enn jenter av atferds- og konsentrasjonsproblemer.
Flere gutter enn jenter får alkohol- og stoffavhengighet.
Gutter er i stor grad disponert for sosiale utfordringer, kroppspress, seksuelle krenkelser og andre faktorer som kan påvirke psykisk helse.
- Ikke gå rett på sak
«Hvordan hjelper vi gutta?» ble presentert på et webinar i mai arrangert av Likestillings- og diskrimineringsombudet, der fagfolk også delte erfaringer med arbeidet spesielt rettet mot gutter.
Om det at gutter ikke har så lett for å ta opp psykiske problemer, sa psykiatrisk sykepleier Per Vidar Nielsen i Herrkules:
- Ikke
