Hun ledet Grimstad-utvalget som blant annet foreslo en stor økning i antall studieplasser innenfor medisin i Norge.
Mandag skrev Khrono om at bare halvparten av medisinstudentene får turnusplass (LIS1). Det betyr at tusenvis av ferdigutdannede leger til en hver tid må gå og vente på ubestemt tid, før de kan praktisere yrket sitt på ordentlig. En avgangsstudent ved Universitetet i Bergen kaller LIS1-systemet for et «drittsystem».
Hilde Grimstad mener danskene har funnet mye bedre løsninger enn Norge.
- Der har de en god plan for legeutdanningen, og planlegger på en måte bakover, for å finne ut hvor mange leger de trenger - og så oppretter de tilsvarende LIS1-stillinger utifra hvor mange nyutdannede leger det er i Danmark hvert år. De prøver å være selvforsynte med leger. Et slikt ideal mangler vi i Norge, sier hun.
Ikke enhetlig ansettelsespraksis
Grimstad understreker at LIS1-stillingene er inngangen til en karriere som lege, og at antallet LIS1-stillinger har svært mye å si for hvor mange spesialister som kan utdannes i Norge totalt sett.
- En ting er at ikke alle utdannede leger i Norge som ønsker det, får starte på spesialistutdanning, men det er faktisk heller ikke mange nok LIS1-stillinger til å dekke behovet for spesialister i Norge, sier hun.
- Kan du si noe om årsakene til denne mismatchen?
- Vi har en veldig lang tradisjon i Norge for å utdanne leger i utlandet. Det betyr både at vi har hentet inn mange med utdanning fra utlandet og at nordmenn har utdannet seg i utlandet. Dette kan man forstå den gangen Norge var et fattig og mindre utviklet land. Nå er vi er rikt land, og burde heller hjulpet verden med utdanning av leger, sier hun.
En annen faktor i dette systemet er at det er opp til hver
