Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet melder at det er blitt for mye stillesitting og for lite variasjon for førsteklassingene i skolen. Er det slik at intensjonene vi hadde da det ble bestemt at seksåringene skulle inn i skolen, ikke er innfridd? Nå har det oppstått en debatt om dette, og mange har sterke meninger. Det handler om verdier, syn på barndom, samfunnsøkonomi, politiske intensjoner og praktisk gjennomføring.
I iveren etter å skape en god skole er det viktig å stoppe opp og spørre hva som er best for barna. Hva mener vi i Utdanningsforbundet om dette? Etter vår mening er dette et område hvor Utdanningsforbundet trenger en helhetlig politikk. Det er flere problemstillinger og spørsmål vi mener at vi i Utdanningsforbundet bør drøfte og diskutere de neste månedene. Profesjonsetikken og formålsparagrafen bør ligge til grunn i en diskusjon om skolestarterne. Det er helt nødvendig at profesjonen tar ansvar og involverer seg før det settes i gang lokale tiltak bestemt av politikere. Vi mener de gode intensjonene fra Reform 97 må tas med som et mål og en retning for det videre arbeidet.
Mange gode intensjoner
Utfordringen med debatten om skolestarterne er at den er fragmentert. Det er også flere begreper som peker i ulike retninger etter hvem som bruker dem. Det som ved innføringen av seksårsreformen var en helhetlig poltikk med gode intensjoner, har nå blitt en uoversiktlig situasjon med mange fasetter.
Granavolden-erklæringen, fagfornyelsen, ny overordnet del, rammeplanen for barnehagen, Nordahl-utvalget og Stoltenberg-utvalget er eksempler på politiske saker som også handler om elevene i første klas
