Det sier Stein Tønnesson, seniorforsker ved Institutt for fredsforskning PRIO. Han sier han egentlig hadde tenkt å holde kjeft, men professor Inger Skjelsbæks historie gjorde at han ikke klarte å dy seg.
Tønnesson stiller spørsmål ved kompetansen til de konsulentene eller ekspertene som Forskningsrådet hyrer inn til å vurdere forskersøknader.
Og videre hvordan mangelen på korrekt kompetanse, gis uttrykk i de noe snaue og i hans tilfelle selvmotsigende kommentarene som forskerne har å rutte med for forhåpentligvis å få bedre uttelling ved neste korsvei.
For...
- Uberettiget kritikk er tyngre å svelge
Tønnesson var blant de mange som fikk avslag fra Forskningsrådet i desember. Han er selvsagt skuffet over det, men det er ikke det han har hengt seg opp i.
- Det skuffende er at begrunnelsene jeg har mottatt har vært så lite treffende. Jeg har ikke fått kritikk på de punktene som jeg selv anså for å være prosjektenes viktigste svakheter. Intet er herligere for en forsker enn å få treffende, berettiget kritikk. Uberettiget kritikk er tyngre å svelge, skriver han i Khronos kommentarfelt.
PRIO-forskeren er et kjent navn innen forskning på blant annet konflikten i Sør-Kina-havet.
Tønnesson sier selv at det er dette han har skrevet mest om og at et forskningsprosjekt som han fikk finansiering til fra 1998-2000 på nettopp denne konflikten, er hans største forskningssuksess.
Men siden årtusenskiftet har ingen av prosjektsøknadene hans på nettopp dette feltet fått tildelt midler fra Forskningsrådet.
- Hver eneste gang har søknadene røket ut etter en nokså kort begrunnelse, sier Tønnesson.
I 2020 bestemte han seg for å sette inn nådestøtet.
- Jeg bestemte meg for å legge ned et stort arbeid i søknaden, og fikk masse støtte fra PRIOs apparat. Får jeg ikke tildeling denne gangen heller, så går jeg av med pensjon, tenkte jeg, sier Tønnesson.
Prosjektet er i krysningspunktet mellom historie, juss og statsvitenskap. Måle
