For meg som en etiopier som verken støtter ham eller anklager ham for krigsforbrytelser, er det veldig smertefullt å lese kommentarer fra grupperinger jeg mener står for å rive dette landet i småbiter.
Tigray People's Liberation Front (TPLF) er en slik gruppe. Den mistet regjeringsmakta på fredelig måte. Men istedenfor å bruke krefter på å bekjempe fattigdom og urettferdighet begikk de det utenkelige, nemlig å bruke kreftene på ugjerninger og krig med de føderale styrkene. Veldig dumt, kan jeg si.
Da statsminister Abiy kom til makten for tre år siden, var det nettopp TPLF som mistet sitt makthegemoni. Abiy ble tatt imot av flertallet av etiopiere både i inn- og utland med åpne armer.
Maktskiftet betydde egentlig at etiopierne fikk selvstendighet fra TPLF, som var de mest korrupte, nådeløse, selvsentrerte, etnosentriske og rasistiske diktatorene i Etiopias nyere historie. De opprettet nye regioner basert på etnisk tilhørighet, de opprettet nye småpartier hvor de selv beholdt ledelsen og hvor medlemmene ikke hadde mulighet til å fremme sine egne partipolitiske saker. Det ble vanskelig å skaffe seg jobb for etiopiere dersom de i