AddToAny

Positivisme som ideologi

Positivismen som ideologi gjør at vi bare ser verden som fakta. Det er skadelig for både forskningen og demokratiet, mener Noralv Veggeland.
Positivismekritikken på 1960-tallet var intens og forskningsbasert. Kritikkens hensikt mot den metodologiske positivismen i menneskevitenskapene fra slike som norske Hans Skjervheim eller tyske Jürgen Habermas (90 år i år) var å stoppe dens videre frammarsj. Det skulle gå annerledes. Positivismen er i dag nesten totalt rådende, nå mer som politisk eliteideologi enn forskningsfelt. Hva skjer? Her er noen kjennetegn.

Teller din og min mening som ikke er forankret i offentlig statistikk og ekspertutredninger? Det nye som har kommet fra de fagpolitiske elitene i positivismestaten er at slike meninger bare er rusk i et ønsket velsmurt liberalt samfunnsmaskineri. Ja, selv den allmenne stemmerettens berettigelse i en slik sammenheng kan betviles. Samfunnet bør styres på grunnlag av vitenskapelig evidens og ikke løse meninger til folk flest skapt og verifisert ved åpen og fri dialog, som framhevet av Habermas i flere av hans verker. I dag kalles dette ideologisk positivisme knyttet til udokumenterte meninger av ulike slag. I medier og på kongresser henvises slike meninger til «fake news»/falsk viten. USAs president Donald Trump er en kjent eksponent for dette.

Meritokratiet i Norden er nær ved å henfalle til å bli et ekko av denne nedlatende politiske holdningen til meninger og meningsdannelse ved dialog og kommunikasjon. Det virker: Ikke noe parlamentarisk forslag til vedtak kan lenger fremmes uten forutgående ekspertutredninger og evidens. «Sund politisk fornuft» er utdatert.

Digital teknologi er blitt guddommelig.

Positivisme er betegnelsen for en vitenskapelig tilnærmingsmåte som framhever den menneskelige erkjennelsens empiriske grunnlag og målbare faktas krav om monopol på sannheten. En positivistisk orientert vitenskap søker årsaksforklaringer, og et helhetsbilde basert på nettopp målbare fakta og vitenskapelige resultater. Positivisme har historisk vært knyttet til naturvitenskap, men har nå fått en nesten like stor dominans innen menneskevitenskapene, psykologi, sosialantropologi og politikkfag som statsvitenskap og sosiologi. Det er til og med blitt skapt en drøm om et bedre menneske basert på genmanipulering og kjemisk behandling etter naturvitenskapelig metode. For disse er observerbare data avgjørende når sannhet og utvikling skal konstateres. Meritokratiet produserer positivismen som forståelsesform, mens den nyliberale statsmakten gjør positivismen til ideologi, var en påstand jeg stadig hørte fra Hans Skjervheim. Positivismen som ideologi gjør at vi bare ser verden som fakta. Digital teknologi er blitt guddommelig. Evidenstro binder oss til å handle uten egentlig å ha muligheter til å gjøre noen form for strukturell endring angående samfunnsstyring og sosial fordeling, slik den tyske statsviteren Wolfgang Streeck viser.

På 1970-tallet skjedde det en omfattende ideologikritikk av positivismen som forståelsesform og sannhetsskaper i Norden og andre vesteuropeiske land. Kritikken opphørte fordi først etter 70-tallet ble positivismen politisk ideologi; det ble slik vi kritikkløst så verden uten distanse. Positivismestaten med sitt meritokrati har siden og fram til i dag gått sin seiersgang i den vestlige kapitalismen, sammen med bølgen av nyliberalisme og New Public Management (NPM). Nå dukker igjen denne ideologikritikken opp internasjonalt som påviser tilknytningen til det skremmende ved individets og demokratiets utrangering.

Ideologiske tilhengere av positivisme hevder altså at den eneste måten å oppnå sann erkjennelse og viten på, er gjennom sanseerfaring og empirisk observasjon. Vitenskapelig virksomhet forstås som en objektiv, verdinøytral og interessefri aktivitet uavhengig av subjektiv fortolking og samfunnsmessige forhold. Den baserer seg på evidens. Naturligvis er ikke dette tilfelle, noe positivismen selv er et eksempel på som legitimitet for mekaniske perspektiver og teknologisk utviklingskraft og målbar økonomisk vekst. At sosial ulikhet oppstår, blir oppfattet som nærmest en naturlov. De fattige vil dere alltid ha blant dere», heter det i den hellige Skriften.

Det må være tillatt i dag å snakke om et prosjekthysteri

Det er ikke embetsmannsstaten fra mer enn hundre år tilbake som gjenreises, men positivismestaten med sine eliter og meritokrati som viser til empiriske fakta for politisk styring - og stadig mer også forskningen. Det er blitt stadig mer uproduktiv rapportering, overvåking, kontroll og rettslig konflikthåndtering om resultater og gjerne unntatt offentlighet. Det må være tillatt i dag å snakke om et prosjekthysteri som fanger både forskerne og forskningsinstitusjonene. Prosjektene underordnes operasjonelle mål og utløser penger som evidens.

Image-text:

Positivismen dominerer nå ikke bare naturvitenskapen, men også menneskevitenskapene og politikkfag, hevder Noralv Veggeland. Foto: HiNN

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

- Vi får en kompetent statsråd som kjenner sektoren veldig godt, og som er klar til å sette i gang fra dag én. Og så er det gøy med en forsker som forskningsminister.
Forskerforum 26.02.2024
Instituttbestyreren var en trivelig kar i de gode gamle dager. En som støttet medarbeiderne når det trengtes, og fordelte det som var av midler, rettferdig og klokt. Som en trygg far i huset.
Forskerforum 26.02.2024
• er landets største og ledende fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling.
Forskerforum 26.02.2024
Kor langt inn på norsk side strekk grensehandelen med Sverige seg? Butikkdata frå NorgesGruppen gjev nokre svar.
Forskerforum 26.02.2024
Forskerforbundet har over 280 store og små lokallag, og et av de mindre finner vi i administrasjonen på Stortinget. Der har Forskerforbundet manglet en egen tariffavtale. Men nå er avtalen i boks.
Forskerforum 26.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt