Politiforum
28.05.2020
Forskjellige politiutdanningsmodeller tiltrekker seg omtrent samme type studenter, bortsett fra når det kommer til utdanningsnivå.
Hva kjennetegner mennesker som er rekruttert til politiarbeid? Hvordan formes de av politiutdanningen og sosialiseringen til yrket? Og hvordan påvirker forskjellige systemer for rekruttering og politiutdanning politistudentenes holdninger og synspunkter til politiets arbeid?
Dette er grunnleggende spørsmål både i politivitenskap og for institusjoner som gir politiutdanning. Spørsmålene er også av stor betydning for samfunnet: Hva slags politi ønsker vi, og i hvilken grad kan vi bruke politiutdanning og -opplæring til å forme våre nye politifolk?
For å besvare disse spørsmålene trenger vi forskning om ulike land over lengre tid. Inntil nylig har det vært overraskende lite slik forskning. De forskjellige nasjonale studiene bruker forskjellige metodikk, spørreskjemaer eller intervjuguider, og produserer dermed data som ikke er direkte sammenlignbart. Nettopp derfor startet Tore Bjørgo og flere andre forskere fra blant annet Politihøgskolen i 2010 et unikt forskningsprosjekt som produserte direkte sammenlignbare data om rekruttering av politistudenter og politiutdanning i syv europeiske land.
Den komparative og longitudinelle studien «Rekruttering, utdanning og karriere i politiet (RECPOL)» fulgte politistudentene gjennom fire faser: Når de startet på politiutdanningen, når de avsluttet studiet, og henholdsvis tre år og seks år ut i yrkeskarrieren. Dette gjør det mulig å forstå hvordan politistudentenes holdninger, verdier og syn på politiyrket blir formet av seleksjonen (rekrutteringen), av utdannelsen og av møtet med yrkeslivet.
TRE UTDANNINGSSYSTEMER
Resultatene av de første to fasene av undersøkelsen ble nylig publisert i antologien «The Making of a Police Officer» (Bjørgo & Damen, 2020). Antologien svarer på to forskningsspørsmål. Det første spørsmålet er: Rekrutterer forskjellige sy
Gå til medietDette er grunnleggende spørsmål både i politivitenskap og for institusjoner som gir politiutdanning. Spørsmålene er også av stor betydning for samfunnet: Hva slags politi ønsker vi, og i hvilken grad kan vi bruke politiutdanning og -opplæring til å forme våre nye politifolk?
For å besvare disse spørsmålene trenger vi forskning om ulike land over lengre tid. Inntil nylig har det vært overraskende lite slik forskning. De forskjellige nasjonale studiene bruker forskjellige metodikk, spørreskjemaer eller intervjuguider, og produserer dermed data som ikke er direkte sammenlignbart. Nettopp derfor startet Tore Bjørgo og flere andre forskere fra blant annet Politihøgskolen i 2010 et unikt forskningsprosjekt som produserte direkte sammenlignbare data om rekruttering av politistudenter og politiutdanning i syv europeiske land.
Den komparative og longitudinelle studien «Rekruttering, utdanning og karriere i politiet (RECPOL)» fulgte politistudentene gjennom fire faser: Når de startet på politiutdanningen, når de avsluttet studiet, og henholdsvis tre år og seks år ut i yrkeskarrieren. Dette gjør det mulig å forstå hvordan politistudentenes holdninger, verdier og syn på politiyrket blir formet av seleksjonen (rekrutteringen), av utdannelsen og av møtet med yrkeslivet.
TRE UTDANNINGSSYSTEMER
Resultatene av de første to fasene av undersøkelsen ble nylig publisert i antologien «The Making of a Police Officer» (Bjørgo & Damen, 2020). Antologien svarer på to forskningsspørsmål. Det første spørsmålet er: Rekrutterer forskjellige sy
