Rundt 10 000 år senere hadde klimaet endret seg. Det meste av isen var borte. Hvor raskt vendte plantene tilbake?
I en ny studie har forskere ved blant annet UiT Norges arktiske universitet kartlagt utviklingen helt nord i Skandinavia gjennom de siste tusener av år.
Istedenfor å se etter pollen fra fortidens planter, har de lett etter DNA. Det gir et annet bilde av plantenes utbredelse.
Funnene har betydning for hva vi kan vente skjer i fremtiden med et varmere klima, ifølge forskerne.
Tok prøver fra bunnen av innsjøer
Forskerne hentet ut borekjerner fra ti innsjøer. Ni av dem ligger helt nord i Norge og en av dem nord i Finland.
I borekjernene var det sedimenter, altså lag av sand, jord, rusk og rask som har lagt seg på bunnen av innsjøen over tusenvis av år. Forskerne brukte karbondatering for å finne ut hvor gamle de forskjellige lagene var.
Så sjekket de hva som fantes i prøvene. Der var det fullt av DNA-rester fra fortidens planter.
Noen ankom tidlig. Reinrosen blomstret i området allerede for 13 700 år siden. Blålyng var på plass først for 5400 år siden. Mens hundekjeksen drøyde 600 år til.
Forskerne presenterer nå de første resultatene fra prosjektet i tidsskriftet Science Advances.
(Foto: Inger Greve Alsos)
Har blitt flere og flere arter
- Tradisjonelt har forskere brukt pollen for å undersøke hvordan plantemangfoldet har endret seg over tid. Vi tror dette undervurderer diversiteten, sier Dilli Prasad Rijal til forskning.no.
Han er forsker ved Norges arktiske universitetsmuseum ved UiT.
Pollen kan bevares godt over lang tid. Pollenstudier betyr at forskere tar prøver av jord og sjøbunn og kartlegger hva slags pollen som finnes
