AddToAny

På tide å snakke om prioriteringer

Man kan overleve i akademia uten å ha bistilling, ta på seg mye ekstern sensur og reise på fire konferanser i året, skriver Silje Bringsrud Fekjær i debatten om arbeidstid.
Skal vi diskutere forskeres arbeidstid, er det nyttig å ta utgangspunkt i det vi vet om hvor mye forskere faktisk jobber - eller i hvert fall hvor mye de selv oppgir at de jobber. Ifølge NIFUs tidsbruksundersøkelser er den gjennomsnittlige arbeidsuken 44,7 timer for vitenskapelige og faglige ansatte ved universiteter og høyskoler. Høyest for professorer (48,8 timer), noe lavere for stipendiater (43,9 timer). Klart mer enn normalarbeidsuken, men samtidig betraktelig lavere enn de anekdotiske eksemplene på 70 timers arbeidsuker som har vært nevnt. Målt ut fra oppgitt arbeidstid er det ikke tegn til at arbeidslivet for forskere har blitt hardere, tvert imot finner NIFU at vitenskapelig ansatte i dag jobber fire timer mindre enn for 16 år siden.

Fordelene ved fleksibilitet

Uavhengig av antall timer vi jobber har mange forskere en sjelden fleksibilitet i arbeidstid. For mange av oss er det fremdeles mulig å ta en ekstra uke på hytta på sommeren, hente ettåringen tidlig en dag han trenger det eller ta en dag med hjemmekontor og en rask skitur når snøen endelig kommer. Mulighetene for fleksibel arbeidstid varierer i løpet av året, den vil ikke være reell for alle i sektoren og fleksibilitet kompenserer ikke nødvendigvis for høyt arbeidspress. At vi ofte har en større frihet i arbeidstid enn de fleste andre yrker bør likevel nevnes når vi snakker om forskeres arbeidstid.

Arbeidspresset varierer innad i sektoren, og hvordan vi opplever arbeidspresset er avhengig av vår personlige situasjon. Det er flere faktorer som skiller enn hvorvidt forskeren har barn eller ikke. Mange av disse faktorene har vi begrenset mulighet for å påvirke selv. Publiseringspress, mulighet for fast ansettelse i fagområdet, forskningsandel i stillingen, egen helse, ekstra utfordringer hos barn og hvor mye partner og besteforeldre bidrar i ansvaret for barna - variasjoner i alt dette og mer til gjør at vi har svært ulike utgangspunkt når vi diskuterer arbeidstid.

Kontroll over egen tid

Å fortelle andre hvor mye de bør jobbe er for meg en lite konstruktiv inngang til debatten. Jeg ønsker ikke å sette meg på en høy hest og fortelle alenemoren at hun må jobbe 50 timer i uka hvis hun vil forbli i forskningen, eller si til den unge forskeren med midlertidig stilling i et kompetitivt miljø at det bare er å gå hjem klokka fire. Å diskutere hvordan vi bruker den tiden vi er på jobb, og hvordan vi ønsker å bruke den, er mer interessant.

Tidsbruksundersøkelser fra NIFU og AFI viser at andelen av arbeidstiden som blir brukt på forskning har sunket litt de senere årene og nå ligger rundt 29 prosent.

Mange oppgaver blir pålagt oss og er utenfor vår kontroll. Samtidig finnes det fremdeles noe rom for å gjøre sine egne prioriteringer av tid i akademia. Nilsen og Skarpenes ved Universitetet i Agder har publisert en interessant liste over tidstyver i akademia, som gir oversikt over oppgaver som de ansatte bruker tid på. De skiller imidlertid ikke mellom oppgaver som vi er absolutt nødt til å gjøre, og oppgaver som vi i større grad kan velge å prioritere ned.

Det er fra vil- og bør- listen jeg kutter

Må, bør og vil oppgaver

For min egen del er det bare to ting som står på min absolutte må-liste over arbeidsoppgaver: Undervisning og forskning som hører under hovedstillingen min. På vil- og bør- listen min står det atskillig mer som jeg også gjør en del av, som å skrive dette innlegget. Jeg ønsker meg ikke et akademia hvor forskere sier nei til alle forespørsler og murer seg inne. Men i de periodene hvor arbeid- og familiebalansen min ikke går opp er det fra vil- og bør- listen jeg kutter. Man kan faktisk overleve i akademia uten å ha bistilling, ta på seg mye ekstern sensur, reise på fire konferanser i året eller si ja til alt av gjesteforelesninger. Stipendiater kan si nei til å skrive et ekstra bokkapittel som ikke skal inn i avhandlingen og unngå å ta på seg eksterne undervisningsoppdrag. Prioriterer man hardt, har mange av oss muligheter for å kutte ned på noe.

Hvis forskere klager over at de ikke får tid til alt de vil gjøre innenfor normalarbeidsuka samtidig som de har en toerstilling eller tar på seg mye eksterne oppdrag, har jeg begrenset forståelse for det. Har du 120 prosent lønn, kan du ikke være overrasket over at du ikke får gjort alt du skal innenfor 37,5 timers uke.

Har du 120 prosent lønn, kan du ikke være overrasket over at du ikke får gjort alt du skal innenfor 37,5 timers uke.

Rom for valg

For samfunnet og fagfellesskapet er det mange gode grunner til at akademikere bør bidra på flere fronter. Personlig går man også glipp av muligheter når man sier nei til mye. Men vi har et visst rom for valg: Dersom du ønsker å jobbe mye og har mulighet til det, kan du være mindre streng med prioriteringen av tid. Dersom du må eller vil begrense hvor mye du jobber, må du trolig si nei til mer. Jeg påstår ikke at disse prioriteringene er enkle å finne ut av, og jeg har ingen fasit på hvordan de bør se ut. Hva som skal prioriteres avhenger både av stillingen man er i og personlige preferanser.

I debatten om forskeres arbeidstid skulle jeg ønske vi kunne snakke mer om hvordan vi selv kan og vil prioritere og mindre om hvor mye vi mener andre bør jobbe.

Image-text:

Uavhengig av antall timer vi jobber har mange forskere en sjelden fleksibilitet i arbeidstid, skriver Silje Bringsrud Fekjær. Foto: Aksel Kjær Vidnes

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

Førsteamanuensis og samfunnsdebattant Øyvind Eikrem skal ha brukt en anonym Facebook-profil til å dele og like innhold med et langt mer innvandrerfiendtlig innhold og en grovere språkbruk enn det han gjør under eget navn.
Forskerforum 21.02.2020
Det er for mange statlige etater, organer, direktorater og tilsyn, er blant tilbakemeldingene Kunnskapsdepartementet har fått fra fem universitetstopper om framtidig styring av UH-sektoren.
Forskerforum 20.02.2020
Jeg ønsker meg et Norge som ser fordelen av å inkludere studenter i forskningen allerede fra de skrives inn i det akademiske fellesskapet ved studiestart, skriver Christina Eide i NSO.
Forskerforum 20.02.2020
Jeg var i mange år leder i en større kunnskapsorganisasjon og forsker på stress, mestring og helse. Nå møter jeg kolleger fra hele landet som er stresset. Negativt stresset.
Forskerforum 18.02.2020
Nord universitet har betalt konsulentbyrået Ernst & Young én million kroner for å få hjelp til å kutte kostnader. Kunnskapsdepartementet har ingen innvendinger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.
Forskerforum 18.02.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt