AddToAny

På Ringshaug ungdomsskole har elevene karakterfri hverdag

På Ringshaug ungdomsskole har elevene karakterfri hverdag
Kan karakterfri hverdag føre til mindre stress og bedre læring? Det forsøker lærerne på Ringshaug ungdomsskole i Tønsberg å teste ut. Erfaringene etter fire år er så gode at de fortsetter. - Karakterfri hverdag var ikke min idé.
Lærerne ønsket selv å prøve dette, forteller Mette Krogh, rektor ved Ringshaug ungdomsskole i Tønsberg i Vestfold. Utdanning møter Krogh, to lærere og to elever for å få høre om vurderingspraksisen som har pågått siden skoleåret 2014/15.

Fakta

Utdanningsdirektoratet har ingen oversikt over hvor mange ungdomsskoler som prøver ut karakterfri hverdag nasjonalt. For så lenge elevene får vurdering med karakter to ganger per år, trenger man ikke tillatelse fra Utdanningsdirektoratet for å drive forsøk. Det er heller ingen krav til å evaluere. Rektor Mette Krogh mener det er skapt et inntrykk av at lærere er en yrkesgruppe det er vanskelig å få til å endre praksis.

- Presset fra samfunnet utenfor skolen er det vanskeligste. Både sentrale og lokale myndigheter er opptatt av karakterresultater og hvordan elevene ligger an på skalaen. Det samme er foreldrene. De mener gjerne at vi tar vekk et viktig incitament for læring, konkurranseelementet, når elevene ikke får karakterer. Men vi har forsøkt å finne ut om det finnes noe annet som motiverer og som driver elevene framover, sier hun.

Karaktersnittet gikk verken opp eller ned

- Hvordan har det gått med karaktersnittet?

- Det spørsmålet får vi alltid. Særlig fra journalister. Svaret er at karaktersnittet verken har gått opp eller ned. Som alltid varierer snittet fra kull til kull. Men skolens oppdrag og vurderingsarbeidet handler om noe mer enn tall. Det handler om å lære å lære, om motivasjon for læring, om å skape et godt klassemiljø, om danning og om mye mer, sier den erfarne rektoren og legger til:

- Noe av det som blir spennende nå, blir å følge med på hvordan våre elever klarer seg i videregående opplæring. For vårt langsiktige mål er at flere skal fullføre og bestå, sier Krogh.

- Hvorfor kan dere ikke gi elevene skriftlig og muntlig vurdering og tallkarakterer i tillegg?

- Karaktervurderingene hadde over lengre tid ført til mye frustrasjon blant oss lærere. Vi forsøkte selvsagt å gi mer innholdsrike tilbakemeldinger enn «godt jobba», vi også. Men vi opplevde at nesten uansett hvordan vi ga tilbakemeldinger, var de fleste elevene kun opptatt av tallkarakterene, sier lærer Thomas Hetland Hauge.

Hauge har sammen med kollega Morten Hoksrød deltatt i utviklingsarbeidet helt siden starten i 2014. De la også merke til hvor stort konkurranseaspektet var. Hoksrød, som nå er inspektør, forteller:

- Vi oppdaget at en elev som i utgangspunktet var fornøyd med karakteren sin, lett kunne bli misfornøyd etter å ha snakket med en annen elev som hadde oppnådd høyere karakter. Det sa oss at karakterene i stor grad er en konkurranse om hvor du ligger på skalaen.

- Lite konstruktivt å bare se på et tall

- Bør ikke elevene være opptatt av tallkarakterene, siden de teller når de skal søke seg videre?

- Men tallkarakterer sier jo ekstremt lite om hva en elev kan. De sier heller ikke noe om hva du bør jobbe videre med. Hvis jeg gir Pernille 4 i samfunnsfag og Natalie det samme, så kan Pernille være god til å beskrive årsaken til en konflikt, mens Natalie er god til å beskrive virkningen. De har altså ulike ting de må jobbe med. Da blir det lite konstruktivt kun å se på tallkarakteren, sier Hoksrød.

- Hva betydde det for dere lærere å få støtte fra skoleledelsen?

- Vi var klar over handlingsrommet lærere har i vurderingsarbeidet, men vi hadde ikke forskningstyngden. Da var det flott med en rektor som hadde mer kjøtt på beinet innen forskningsfeltet. Hun ga oss full støtte til å sette i gang og også tid og rom. Da vi kastet oss ut i det, var det først med 8. trinn. Så gjorde vi oss noen erfaringer, før vi gikk i gang med 9. og så 10. trinn, sier Hauge.

- Dere har justert kursen underveis?

- Til å begynne med vurderte lærerne etter lav, middels og høy måloppnåelse. Men det er jo bare en annen måte å sette karakterer på. Elevene regnet raskt ut at nivåene tilsvarer 1-2, 3-4 og 5-6. Til å begynne med hadde vi også for mange fokus-uker. Vi slet oss ut, sier rektor Mette Krogh.

Hun legger til at når de foretar endringer, så skjer det ikke brått. De holder på til høstferien, eller til juleferien før endringene innføres: - Vi har ikke funnet fasiten, men vi deler gjerne våre erfaringer.

Kort vei fra ideer til utprøving

- Var det vanskelig å få alle lærerne med på dette?

Les mer

Flere saker fra Utdanning

SV foreslår å kutte en halv milliard til etter- og videreutdanning i alternativt budsjett. - Pinlig, sier Mathilde Tybring-Gjedde (H). - Avskilting av 33.000 erfarne lærere er verre, sier Mona Fagerås (SV).
article_web Utdanning 13.12.2018
Kuben VGS i Oslo vinner Benjaminprisen 2018 for sitt helhetlige og systematiske arbeid mot rasisme og diskriminering.
article_web Utdanning 13.12.2018
Dette viser årets tall om grunnskolen i Norge.
article_web Utdanning 13.12.2018
Tilsammen 4138 elever går på en spesialskole eller ved en spesialavdeling. Det er det høyeste antallet siden en startet å registrer disse elevene for fem år siden.
article_web Utdanning 13.12.2018
Fersk statistikk viser at lærernormen ser ut til å ha effekt. - Satsingen har gitt flere lærere i skolen, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner.
article_web Utdanning 13.12.2018

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt