- I dag lider den norske universitets- og høgskolesektoren under overstyring. Systemet for oppfølging av norske universitet og høgskoler har blitt særs omfangsrikt, utydelig og lite forutsigbart. Samtidig har man sett en gradvis utvikling fra et system med hovedvekt på tillit, som var en bærende ide bak mål- og resultatstyringen i Kvalitetsreformen fra 2003, til et system der kontroll spiller en stadig viktigere rolle, skriver Mohn i en kronikk i anledning oppgaven.
Disse fem fikk oppgave
De fem som har fått «hjemmeoppgave» fra Kunnskapsdepartementet er Gunnar Bovim ved NTNU, rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger, viserektor Åse Gornitzka ved Universitetet i Oslo, førsteamanuensis Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet og Lise Iversen Kulbrandstad, professor ved Høgskolen i Innlandet og styreleder i Nokut.
Dagens system bidrar til ensretting og mer pregløse institusjoner. Gunnar Bovim Tidligere rektor, NTNU
De fem skal levere forslag til et godt styringssystem for universitets- og høgskolesektoren og hadde frist til 15. februar med å svare på oppgaven.
Her kan du lese «hjemmeoppgaven»
- Dagens system bidrar til ensretting og mer pregløse institusjoner. Dagens system bidrar heller ikke til at noen av breddeinstitusjonene er i stand til å løfte seg opp i det internasjonale toppsjiktet, skriver Gunnar Bovim.
Gornitzka: - Direktoratisering
Åse Gornitzka er viserektor ved Universitetet i Oslo.
- Den mest tydelige endringen i statsforvaltningen generelt er framveksten av sentrale statlige forvaltningsorgan på nivået under departementene. De er organisert inn i den vertikale styringsaksen på armlengdes avstand til politisk ledelse. Vertikal spesialisering som har vokst fram i de fleste vestlige land under headingen «agencification» eller det som på norsk er direktoratisering, skriver hun i sitt innspill til departementet.
Hun får støtte fra Jonas Stein fra UiT:
- Universitets- og høgskolesektoren har, som de fleste andre samfunnsområder, opplevd framveksten av stadig flere direktorater (for eksempel DFØ, NOKUT, IKT, UNIT, DIKU) som griper inn med nye krav til virksomheten. I mange tilfeller kan man institusjonene oppleve at kravene blir motstridende, skriver Jonas Stein, førsteamanuensis på UiT Norges arktiske universitet.