- Når de lager utdanningspolitikken, tyr myndighetene til nasjonale og internasjonale ekspertrapporter framfor pedagogisk og akademisk forskning, sier Kirsten Sivesind ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo.
Hun leder et forskningsprosjektder forskerne undersøker kunnskapsgrunnlaget for de siste tiårenes skolereformer i de fem nordiske landene. Forskerne har undersøkt 5443 referanser i politiske dokumenter, gjort innholdsanalyser og intervjuet eksperter.
I Norge har de lagt særlig vekt på stortingsmeldingene og de offentlige utredningene (NOU-ene) som lå til grunn for Kunnskapsløftet i 2006 og Fagfornyelsen i 2020.
Sivesind sier funnene viser at myndighetene og eksperter bruker referanser til kunnskap og informasjon strategisk og selektivt for å sette en politisk agenda.
- Vi ser at enkeltkilder har stor innflytelse på politikken, sier hun.
Som to ulike verdener
Utforming av politikk og akademisk arbeid blir som to verdener av kunnskap.
- Én politisk-ekspertifisert verden og én mer akademisk verden på universiteter og høyskoler, sier hun.
- Hva mener du egentlig med det?
- Svært mange akademikere publiserer på engelsk, i artikler og bøker som ligger bak betalingsmurer. Byråkratene som skriver stortingsmeldinger, henviser helst til de tekstene de har tilgang på via offentlige kanaler. De vil heller referere til en oppdragsrapport enn en vitenskapelig artikkel fra samme prosjek