Ansettelsen av finansmannen Nicolai Tangen som sjef for Oljefondet har aktualisert mange interessante problemstillinger. Deler av debatten har gått blant filosofer, men den er relevant for flere i næringsliv og akademia. Flere aspekter bør fokuseres. Her en kortfattet oversikt over noen.
1. Finansmannen, en av Europas beste fondsforvaltere, fremstår som en fremmed fugl. Han gir mesteparten av pengene sine til en stor filantropisk stiftelse. Norges største filantrop? Han bryter normer og arrangerer seminar om arkitektur, sosialpsykologi, politikk, kunst og utvikling. Han engasjerer en filosof til sine styrer - men hva er hans rolle? Filosofen er tidligere leder for eierskapsgruppen i Norges Bank Investment Management (NBIM).
2. Moralfilosof Øyvind Kvalnes dro opp debatten om filosofen i styret: «det er ingen grunn til å overlate etikken til etikere», hevder han, og blir tolket slik at han tviler på om etikeren kan gjøre noe med etikken. En håndverker kunne gjøre det samme! Her er skillet etikk og moral funksjonelt: Etikk som refleksjon og teori og moral som praksis. Normativt: I etikkdebatten skal etikeren bidra med sin fagkunnskap og sine spørsmål. Etikeren er pr.def. bedre kvalifisert til det enn håndverkeren. Men moralen må ikke overlates kun til etikeren! Man er ikke automatisk et mer moralsk
