AddToAny

Ny rapport: Koronakrisa har gjort oss mindre stressa og slitne

Ny rapport: Koronakrisa har gjort oss mindre stressa og slitne
Mange arbeidstakere har fått mindre stress og press under koronapandemien. Balansen mellom jobb og fritid har også blitt bedre, viser undersøkelse.
Koronapandemien har redusert tryggheten i arbeidslivet, og ført til økt bekymring for å miste jobben, viser YS Arbeidslivsbarometer 2020. Men undersøkelsen avdekker også noen positive bivirkninger av koronatiltakene for mange arbeidstakere.

- De som har vært rammet av permitteringer, det er i hovedsak privat sektor, har tatt den store belastningen. Hvis man ser bort ifra dem, er det mange grupper som på kort sikt har fått mindre stress og press, sier forsker Arild Henrik Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet til FriFagbevegelse.

- Det er mye knyttet til bruk av hjemmekontor. For mange betyr hjemmekontor at de sparer en til to timer på reise til og fra jobb hver dag. Det gjør noe med tidsbudsjettet til folk, fortsetter han.

Mindre tidspress

Undersøkelsen som ble gjennomført blant om lag 3000 arbeidstakere i april, viser at 4 av 10 var pålagt hjemmekontor.

Både totalt sett og når man ser på hver bransje for seg, viser resultatene at folk opplever mindre tidspress.

Spesielt sterk er nedgangen blant folk med lang utdanning i kategorien «andre bransjer» og blant ansatte innen helsetjenester og i barnehage/skole. Disse kategoriene er blant dem som har rapportert det høyeste tidspresset tidligere.

Forskerne peker på at ansatte i barnehager, skole og undervisning i stor grad var pålagt hjemmekontor og måtte jobbe på en annen måte enn før, da undersøkelsen ble utført. Det samme gjelder ansatte med lang utdanning i andre bransjer.

Også en stor andel av ansatte i helsetjenester har jobbet på en annen måte nå enn før, selv om det ikke er like vanlig med hjemmekontor her.

Mange planlagte operasjoner og annen behandling ble utsatt og sengeplasser frigjort i påvente av koronapasienter. Da befolkningen ikke ble rammet like hardt som fryktet, kan det ha gitt en roligere arbeidshverdag for de ansatte i helsetjenester enn det de har til vanlig, skriver forskerne.

- Når man er utslitt etter jobb, skyldes det ikke bare jobben, men hele livet, sier arbeidslivsforsker Arild Henrik Steen ved OsloMet.

Sonja Balci / OsloMet

Bedre også for barnefamilier

Undersøkelsen viser også at folk opplever en bedre balanse mellom jobb og hjem i forbindelse med koronapandemien.

Ansatte innen så forskjellige bransjer som bank forsikring og finans, reiseliv, hotell, restaurant og servering, olje, gass, energi, helsetjenester, barnehage, skole og undervisning samt ansatte med lang utdanning i andre bransjer har betydelig bedre jobb-hjem-balanse i år enn i tidligere år.

Også barnefamilier har kommet bedre ut av det, men den positive endringen er mindre for ansatte under 45 år, som antas å ha de yngste barna.

- Barnefamilier har fått mindre press ved at foreldre med hjemmekontor ikke skulle reise mellom jobb og hjem hver dag. I perioden da skoler og barnehager var stengt opplevde de nok ekstra press, med oppfølging av barn hjemme, men den perioden varte ikke så lenge. Samtidig har også alle aktiviteter barna vanligvis deltar på, vært stengt. Det har vart helt fram til nå. Så i denne perioden har tidsbudsjettet også for familier med små barn blitt noe bedre, kommenterer Steen.

- Når man er utslitt etter jobb skyldes ikke det bare jobben

Arbeidslivsbarometeret viser at totalt sett var arbeidstakerne sjeldnere utslitt etter jobb i våres, enn de var på samme tid i fjor. Steen tror dette kan knyttes til en redusert totalbelastning fra jobb og hjem.

- Når man er utslitt etter jobb skyldes ikke det bare jobben, men hele livet. Når man er mindre utslitt etter jobb, er det nok fordi totalbelastningen er blitt mindre, sier arbeidslivsforskeren.

Ansatte i helsetjenester og ansatte med lang utdanning i andre bransjer er også betydelig mindre slitne. I tillegg svarer ansatte i forsvar, politi, rettsvesen og vakthold at de er sjeldnere utslitt etter jobb i år enn i fjor.

Undersøkelsen viser samtidig at folk er mindre fornøyd med livet, noe forskerne mener er en tydelig tegn på at koronaen rammer bredt.

- Det er den andre siden av denne situasjonen. Det har for eksempel vært en psykisk belastning ikke å vite hva fremtiden vil bringe. Arbeidstakere i koronautsatte bransjer har blitt mer usikre på om de har en jobb i framtida. Når det kommer til tilfredshet er det en signifikant endring i negativ retning, sier AFI-forskeren.

- Må sørge for større grad av fleksibilitet på arbeidstakers premisser

Arbeidslivsbarometeret tyder altså på at folk fra vidt forskjellige yrkesgrupper har hatt det litt bedre i denne perioden, med tanke på stress, press og slitenhet - og at de opplever å ha bedre balanse mellom jobb og fritid.

- Hva kan man gjøre for å ta disse positive effektene med videre, når samfunnet normaliserer seg og kanskje etter hvert går tilbake til normalen?

- Jeg tror ikke man skal tenke at man kommer tilbake til normale tilstander. Det er ikke sikkert vi gjør det - og det er ikke sikkert vi vil det. Vi kan bruke denne anledningen til å lære og ta med oss erfaringen videre for å forbedre oss, svarer Steen og fortsetter:

- For å videreføre disse positive effektene må vi sørge for større grad av fleksibilitet på arbeidstakers premisser. Får vi til en større fleksibilitet som passer bedre med arbeidstakers livssituasjon og preferanser, så kan det ta ned det opplevde presset i arbeidslivet.

Da er det viktig å huske på at det er ekstrem forskjell på småbarnsforeldre og en senior på 62 år, som har helt ulike tidsbudsjett å forholde seg til, understreker forskeren.

- For å få senior til å stå i arbeid kan man ikke friste med hjemmekontor, men heller med kollegialt fellesskap, samarbeid og ved å sørge for at man føler seg verdsatt, sier Steen og fortsetter:

- En mor eller far i 30-årene som kaver seg gjennom livet for å få tidsbudsjettet til å gå opp, trenger en annen type fleksibilitet.

YS Arbeidslivsbarometer

YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse som sier noe om status i norsk arbeidsliv hvert år.

Arbeidslivsbarometeret blir gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI - OsloMet) på oppdrag for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

I 2020, da undersøkelsen ble gjennomført for 12. gang, skjedde det etter at myndighetene hadde tatt sterke grep for bremse spredningen av koronaviruset.

Dette har gitt forskerne en mulighet til å se på hvordan folks arbeidssituasjon har blitt påvirket av tiltakene, både gjennom de faste spørsmålene og noen tilleggsspørsmål knyttet til pandemien.

Les hele rapporten for 2020

Image-text:

Da samfunnet stengte ned, ble presset i arbeidslivet mindre for mange. Arbeidslivsforsker Arild Henrik Steen peker på utstrakt bruk av hjemmekontor som en viktig forklaring, og mener man må sørge for større grad av fleksibilitet på arbeidstakers premisser etter koronaen.

Colourbox

Extra-info:

YS Arbeidslivsbarometer 2020:

Gå til mediet

Flere saker fra HK-Nytt

Nå skal et nytt utvalg undersøke sammenhengen mellom kvinners arbeidsliv og helse.
HK-Nytt 18.03.2024
HK-Nytt 18.03.2024
I lønnsoppgjør skal fagforbunda sørge for at arbeidstakerne får sin del av kaka. Her har du en innføring i årets lønnsoppgjør.
HK-Nytt 18.03.2024
Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk har blitt 60 år. Les om hvordan Akan ble til.
HK-Nytt 18.03.2024
Fast eiendom
HK-Nytt 18.03.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt