Etter diskusjon landet utvalget på frifinnelse etter en «samlet vurdering», som innebærer en mild kritikk fra utvalget.
PFU påpekte enkelte upresisheter, som også erkjent av NRK, og at det står påstand mot påstand om hva klagerne ble forelagt av kritikk.
Så godt som alle PFU-medlemmene som deltok i diskusjonen understreket at de hadde stor forståelse for at dekningen «slo hardt» og var krevende for klagerne å stå i.
Ifølge oppsummeringen fra PFU-sekretariatet gjaldt klagen en lang rekke punkter i Vær varsom-plakaten.
PFU konsentrerte seg i hovedsak om punktene 3.2 om opplysningssjekk og 4.14 om imøtegåelse.
Forslaget til uttalelse, som med enkelte varslede understrekelser ble vedtatt, lød:
«Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at det er anført brudd på en lang rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Når det gjelder påstandene om manglende redaksjonell integritet og uavhengighet, finner PFU ikke grunnlag for at NRK skulle ha vært ufrie i sine redaksjonelle valg i denne saken.
PFU forstår at det er krevende å havne i medienes søkelys, og mediene skal ta hensyn. Slik utvalget ser det, handlet det her imidlertid om en type sak og aktører som tilsa at NRK kunne bruke navn. Utvalget minner om at det ligger i pressens samfunnsrolle å informere om det som skjer i samfunnet, og sette søkelys på mulig kritikkverdige forhold, jf. VVP 1.4.
Ut fra dokumentasjonen som er forelagt, finner PFU det naturlig at NRK anså klagerne som partnere, og daglig leder (klager A) som den som uttalte seg i saken. Selv om både Artic Harvest og Artic Sea Harvest ble omtalt, mener utvalget at det kom tydelig nok frem at teinene som ble hentet opp, tilhørte Artic Sea Harvest.
Slik utvalget ser det, måtte NRK også kunne omtale konkursen i Artic Harvest, selv om den ikke nødvendigvis var knyttet til selve «teinesaken». PFU merker seg at det kom frem at konkursen kun gjaldt Artic Harvest, og at det altså handler om to atskilte selskaper.
PFU ser samtidig at NRK har publisert og erkjent enkelte feil og upresisheter, blant annet knyttet til beskrivelsen av bedriftene. Mediene skal tilstrebe en mest mulig korrekt fremstilling, jf. VVP 3.2, men journalistikken må også kunne forenkle. I dette tilfellet kan utvalget ikke se at det er godtgjort feil av en slik alvorlig karakter at presseetikken rammes. Overordnet sett fremstår det som at NRK har forsøkt å kontrollere opplysningene så langt det har latt seg gjøre, jf. VVP 3.2. Det er tatt språklige forbehold, og uttalelser og påstander er også gjengitt som det. Det er imidlertid utvilsomt at klager blir utsatt for sterke beskyldninger gjennom uttalelsene fra statsråden. Utvalget forstår at disse rammer hardt.
Retten til å få ta til motmæle, som formulert i VVP 4.14 om samtidig imøtegåelse, er helt grunnleggende for at mediene skal kunne rettferdiggjøre sitt kritiske søkelys. Utvalget konstaterer at klager ble kontaktet både før første publisering og videre i den oppfølgende dekningen. For utvalget er det likevel ikke tydelig hvorvidt NRK faktisk forela klager de konkrete uttalelsene fra statsråden før første publisering, slik VVP 4.14 krever. På dette punkt står påstand mot påstand, og utvalget presiserer viktigheten av å være tydelig overfor anklaget part, slik at denne forstår hva som faktisk vil bli publisert. Man skal ha reell mulighet og tilstrekkelig tid til å svare.
I dette tilfellet mener utvalget det imidlertid må legges vekt på at klager ble sitert i første publisering, og at kommentaren fremstår som en imøtegåelse. Det er dessuten tydelig at statsrådens uttalelser handler om hans oppfatning og vurdering, ikke om noen rettslige vurderinger eller konklusjoner. Etter utvalgets mening har NRK også synliggjort klagers kommentarer og forklaringer på en slik måte at publikum gjennom dekningen blir godt kjent med klagernes ståsted.
Etter en samlet vurdering har NRK ikke brutt god presseskikk.»
