Den sørlige delen ble frigitt fra den britiske unionen mens de nordlige fylkene, samlet kalt Ulster, forble en del av det forente kongeriket. Men for å sikre et protestantisk-unionistisk flertall, ble ni fylker til seks. Provinsen Nord-Irland var en realitet med et unionistisk flertallsstyre.
Flertallsstyre
Ved opprettelsen av Nord-Irland var det viktig for britene å sikre et unionistisk flertall. Ulsters reduksjon fra ni til seks fylker gjorde at Nord-Irland ved delingen hadde omtrent 60 prosent unionister og 40 prosent katolske-nasjonalister.
London foretok en desentralisering av makt fra London til Belfast, og provinsen styrte dermed seg selv fra Stormont-parlamentet utenfor Belfast.
Britene trodde politiske identitetsmotsetninger ville forsvinne etter hvert som provinsen ble sekularisert og industrialisert. London ønsket å fjerne seg fra Nord-Irland og problemene på den irske øya, og overlot dermed styringen til Ulsterunionistene.
Unionistene tolket flertallsstyret til den