«Relevant jobb etter studiet» skal inngå som faktor/insentiv i finansieringssystemet for høyere utdanning, ifølge en flertallsinnstilling fra partiene AP, FrP og SP.
Dette diskuteres heftig i Khronos spalter og i andre medier. Universitetenes egne kandidatundersøkelserav andelen som er i relevant arbeid, er benyttet som argument av for eksempel Roy Steffensen (FrP).
Uansett vil en ha et spinkelt grunnlag, som kan være basert på tilfeldige resultater det enkelte året ved det enkelte lærestedet eller i den enkelte regionen, til å benyttes i et finansieringssystem.
Liv Anne Støren, Kjersti Nesje, Siv-Elisabeth Skjelbred og Nicoline Frølich
Det mest nærliggende kildematerialet til en slik mulig fremtidig ordning, er nok Nifus kandidatundersøkelserog ikke undersøkelser ved de enkelte lærestedene. Nifus undersøkelser er nasjonale og benytter definisjoner som gjør at resultater er sammenliknbare mellom læresteder og faggrupper i hele landet. Som ansvarlig for den nasjonale kandidatundersøkelsen, som er finansiert av Kunnskapsdepartementet, synes vi det er naturlig å komme på banen med noen betraktninger rundt temaet.
Nifus undersøkelser handler blant annet om arbeidslivsrelevans. Temaet er viktig både for de nyutdannede, arbeidsgivere og samfunnet generelt. Våre betraktninger nedenfor trekker ikke dette i tvil, og de dreier seg heller ikke om myndighetenes mulighet til å finansiere ekstra studieplasser til fagområder de regner med at det vil være særlig behov for i årene framover. Og heller ikke handler våre betraktninger om behovet for endringer i finansieringssystemet for høyere utdanning generelt, som flere har tatt til orde for. Våre betraktninger dreier seg bare om hvorvidt p