Studenten har en kronisk sykdom kalt forsinket søvnfasesyndrom som gjør at hen i 2018 søkte om å få tilrettelegging på eksamen ved å forskyve eksamensstart fra klokken 9 til klokken 12-13 på ettermiddagen.
Dette ble starten på en toårig konflikt mellom studenten og NHH, som nå behandles i Oslo tingrett.
- Veldig frustrerende
Studenten ga onsdag og torsdag sin forklaring i retten.
Første del av partsforklaringen gikk bak lukkede dører etter studentens eget ønske. Da retten åpnet opp igjen var det en tydelig berørt student som fortalte sin historie.
- Jeg kan møte opp på eksamen uten å ha sovet noe som helst, og jeg har gjerne vært våken fra klokken 12-17 dagen før. Hodet mitt er liksom ikke med, og jeg klarer ikke å få ut 100 prosent av kunnskapen. Det er veldig frustrerende.
Studenten forklarte at det oppleves som å ha «jetlag» når hen tvinger seg selv til å stå opp utenfor sin naturlige døgnrytme.
I sin innledning poengterte studentens advokat, Henriette Willix, hvor lite kjent sykdommen er.
- Dette handler ikke om en student som ikke kommer seg opp i tide, i seng i tide eller som må ta seg sammen. Vi har å gjøre med en person som har en kronisk søvnsykdom. En god forståelse av sykdommen er viktig for at retten skal kunne ta stilling til saken, sa Willix.
«Uforholdsmessig byrde»
Spørsmålet er om NHH har brutt likestillings- og diskrimineringsloven § 21 første ledd og universitets- og høyskoleloven (UHL) § 4-3 femte ledd første punktum.
Et viktig moment i begge paragrafene er at tilretteleggingen ikke fører til en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen.
«I denne vurderingen skal det legges særlig vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for disse studentene, kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens ressurser», står det i universitets- og høgskoleloven.
Dette gjelder også for den faglige kvaliteten. En tilrettelegging skal ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stil
