AddToAny

Nesten halvparten av postdoktorene forsvinner ut av akademia

Nesten halvparten av postdoktorene forsvinner ut av akademia
«I spørreskjemaundersøkelsen ser vi en del desillusjonerte postdoktorer», skriver Nifu i en ny rapport om postdoktorer i Norge.
Formålet med en postdoktorstilling er å kvalifisere til vitenskapelig toppstilling, altså professor. Men stillingene har fått kritikk for å være for kortvarige og for uforpliktende for arbeidsgiver, slik at de kanskje ikke en gang kvalifiserer til å søke stilling som førsteamanuensis.

Nå har Nifu, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, spurt postdoktorene selv og deres arbeidsgivere om innholdet i stillingen og karriereveier. Nifu tolker svarene som «at stillingen oppleves som en mulighet til fri forskning hvor man får brukt kompetansen sin, men at framtidsutsiktene er utfordrende».

Brukes som midlertidig arbeidskraft

Nifu bruker også tall fra forskerregisteret og finner at fire år etter ferdig postdoktorperiode er færre én av seks ansatt som førsteamanuensis, og bare én av tjue er professor. Hele 45 prosent var ikke lenger ansatt ved norske forsknings- eller høyere utdanningsinstitusjoner.

- Dette tyder på at deler av akademia ikke bruker stillingstypen slik den var ment, men heller ser postdoktorene som en fleksibel og midlertidig arbeidskraft. Det er ikke bra og det vil vi se nærmere på, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en kommentar.

Ifølge Nifu foretrekker arbeidsgiverne ofte å bruke postdoktorstillinger framfor forskerstillinger fordi postdoktorstillingen er en åremålsstilling hvor en ikke opparbeider rettigheter til fast stilling.

Forskningsminister Henrik Asheim tar med seg funnene inn i arbeidet med forskerrekrutteringsstrategien og midlertidighet. Arkivfoto: Julia Loge

Får ikke undervisningserfaring

Generelt er postdoktorene mer fornøyd enn misfornøyd, ifølge Nifus rapport. Men mange har støtt på problemer: 8 prosent har lite eller ingen selvstyrt forskning. 12 prosent driver lite eller ikke med publiseringer der de selv står som førsteforfatter. Nesten halvparten har ingen undervisning og to av tre mener at de ikke vil få nok undervisningskompetanse til å søke en professorstilling. Halvparten veileder ikke doktorgradsstudenter, og 36 prosent veileder ikke mastergradsstudenter.

Ifølge Nifu er det mange som skriver om den manglende veiledererfaringen. «Varigheten er for kort og for tett knyttet til professoren som ansatte, til at de fleste kan bygge en kompetitiv CV, mener jeg. At man i tillegg skal veilede for å oppnå formelle kvalifikasjoner som professor, det tror jeg ikke er særlig realistisk», skriver en nåværende postdok (vår oversettelse).

Oppfyller ikke forskriften

Nifu har gått gjennom forskriften for postdoktoransettelse punkt for punkt, og funnet mange avvik. Et av punktene er at postdoktoren skal ha en framdriftsplan. 40 prosent mangler en slik plan, og bare 14 prosent har en fremdriftsplan som er rettet inn mot professorkompetanse. For kvinner og for dem med ekstern finansiering er tallene lavere. Forskriften sier også at de skal ha en fast person som gir dem faglig rådgivning, men over 30 prosent mangler en slik veileder eller vet ikke om de har en. Muligheten til å knytte internasjonale kontakter, ofte forstått som utenlandsopphold, er også en viktig del av stillingen. Nifu har spurt de som er vokst opp i Norge, og over halvparten svarte at det ikke var tilrettelagt for utenlandsopphold.

Image-text:

Tre av fire postdoktorer er enig i påstanden om at forskningsmiljøene ser på postdoktorene hovedsakelig som midlertidig arbeidskraft og i liten grad som et ledd i langsiktig kompetansebygging. Foto: Forskningsrådet

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

- Vi får en kompetent statsråd som kjenner sektoren veldig godt, og som er klar til å sette i gang fra dag én. Og så er det gøy med en forsker som forskningsminister.
Forskerforum 26.02.2024
Instituttbestyreren var en trivelig kar i de gode gamle dager. En som støttet medarbeiderne når det trengtes, og fordelte det som var av midler, rettferdig og klokt. Som en trygg far i huset.
Forskerforum 26.02.2024
• er landets største og ledende fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling.
Forskerforum 26.02.2024
Kor langt inn på norsk side strekk grensehandelen med Sverige seg? Butikkdata frå NorgesGruppen gjev nokre svar.
Forskerforum 26.02.2024
Forskerforbundet har over 280 store og små lokallag, og et av de mindre finner vi i administrasjonen på Stortinget. Der har Forskerforbundet manglet en egen tariffavtale. Men nå er avtalen i boks.
Forskerforum 26.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt