Nesten én av fem voksne pasienter, 19 prosent, fikk en slik diagnose av fastlegen sin i en ny studie fra Universitetet i Oslo og Akershus Universitetssykehus, publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care.
Studien tok for seg 16 845 deltakere i aldersgruppen 16-65 år. 57 prosent var kvinner, 43 prosent var menn. Gjennomsnittsalderen var 40 år hos pasientene. Det var 35 leger med i studien - 18 kvinner, 17 menn, og gjennomsnittsalderen på dem var 50 år. De var fordelt på seks ulike legekontor.
62,5 prosent av legebesøkene ble gjort av kvinner - 37,5 prosent av menn. Studien strakte seg over ett år.
Færre diagnoser hos unge
Menn hadde 17 prosent lavere sannsynlighet enn kvinner for å bli diagnostisert med psykiske symptomer eller lidelser. Men både menn og kvinner i øvrige aldersgrupper var mer utsatt for å få en psykisk diagnose enn aldersgruppen 16-24 år. Den yngste gruppen var altså den med lavest sannsynlighet for å få en psykisk diagnose.
Samtidig er psykiske lidelser blant ungdom og unge voksne ofte i fokus. Er det ikke da overraskende at de eldre får flest psykiske diagnoser? Vi spør Mina Piiksi Dahli, hovedforskeren bak studien og stipendiat hos Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.
(Foto: Privat)
- En ting er at det er fokus på det - men at voksne folk har fokus på noe betyr ikke nødvendigvis at de unge følger det. Det har vært et ønske for allmennleger at unge skal komme oftere til legen,