Årets oppgjør er et mellomoppgjør. I mellomoppgjøret forhandles det i hovedsak kun om lønna, i motsetning til i hovedoppgjør hvor man forhandler om både lønn og om regulering av alle andre bestemmelser i tariffavtalene.
Mellomoppgjøret starter med forhandlinger mellom LO og NHO. De setter den økonomiske ramma for oppgjøret. Etter dem skal alle de andre hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversida forhandle om lønnstilleggene på sine områder.
Hvis ikke partene blir enige, fortsetter de hos riksmekleren. I utgangspunktet er det ikke streikerett på et mellomoppgjør fordi tariffavtalen ikke er sagt opp, den skal bare reguleres. Men hvis partene ikke blir enige i mekling, kan tariffavtalen sies opp, og det blir streik. Men det er uvanlig at det blir streik ved et mellomoppgjør.
Når gjelder den nye lønna fra?
Lønnsforhandlingene kan dra ut i tid. Men når forhandlingene kommer i mål, er ikke avgjørende for når den nye lønna di gjelder fra. Det er derimot reguleringsdatoen for tariffavtalen. Hvis det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres 1. april, er dette virkningsdatoen. Og du vil få etterbetalt lønnstillegg fra denne datoen. Partene kan avtale andre virkningsdatoer, men det er sjeldent i mellomoppgjøret.
Noen tariffavtaler har også bestemmelser om automatisk regulering av lønnsnivået. Det vil si at tilleggene blir gitt ut fra visse kriterier uten at det egentlig føres forhandlinger.
Dette har skjedd så langt
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) skal bidra til at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi. Da unngår de å bruke tid under forhandlingene til å bli enige om hvordan verden ser ut.
Utvalgets foreløpige hovedrapport, grunnlaget for lønnsoppgjørene i 2021, ble lagt fram mandag 15. februar. På grunn av pandemien er det stor usikkerhet knyttet til tallene i denne rapporten. I løpet av mars kommer TBU med oppdaterte tall.
16. februar ble representantskapet i LO, der topptillitsvalgte fra alle fagforbundene møter, enige om hva de mener årets bør vektlegges i årets lønnsoppgjør.
Dette skal skje framover
11. mars: Arbeidsgiverne i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har sitt representantskap som vedtar sin forhandlingsposisjon i lønnsoppgjøret.
15. mars: Forhandlingene mellom LO og NHO starter ved at LO som representerer arbeidstakerne, leverer sitt krav til NHO som representerer arbeidsgiverne.
24.-25. mars: Forhandlinger mellom LO og NHO.
9.-10. april: Dersom partene ikke blir enige, møter de til mekling hos Riksmegleren.
7. og 8. april - Virke-området: Forhandlingene med Virke skal etter planen foregå 7. og 8. april, men flyttes til 13. og 14. april dersom det blir mekling mellom LO og NHO. Virkningsdato er normalt 1. april.
14. april - Spekter-oppgjøret: Starter 14. april med såkalte a-delsforhandlinger (for samtlige virksomheter), som normalt er ferdig i løpet av en dag. Så fortsetter oppgjøret med b-delsforhandlinger (for den enkelte virksomhet), som normalt går fram mot sommeren. Virkningsdato er 1. april.
21. april - KS-oppgjøret: Starter 21. april og forhandlingsfristen er 30. april, som også er virkningsdatoen.
23. april - Oslo-oppgjøret: I tariffsammenheng er ikke Oslo kommune en del av KS. Forhandlingene starter 23. april og fristen for å komme til enighet er 1. mai.
27. april - Statsoppgjøret: Starter 27. april og pågår til 30. april klokken 24.00, som er virkningsdato for oppgjøret. Forhandlingene foregår med Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Dersom partene ikke blir enige, blir meklingsdatoene 5. mai til 26. mai klokken 24.00.
10. mai - Samfunnsbedriftene (Tidligere KS Bedrift): Forhandlingene starter 10. mai og forhandlingsfristen er 11. mai.
Ny minstelønn
Selv om det ikke er noen generell minstelønn i Norge, er det innført minstelønn i enkelte bransjer.
Dette skjer gjennom såkalt allmenngjøring av en tariffavtale. Det innebærer at bestemmelsene i den allmenngjorte tariffavtalen blir lovbestemte minstenivå for dem som arbeider innen det området tariffavtalen virker.
Det er Tariffnemnda som vedtar allmenngjøring, og deres vedtak etter lønnsoppgjøret 2020 kommer først i slutten av mars. Altså omtrent på samme tid som årets lønnsoppgjør starter. Dette er uvanlig sent, og skyldes at fjorårets tariffoppgjør ble flyttet til etter sommeren.
Image-text:
Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.
Colourbox
Extra-info:
Lønnsforhandlinger
