AddToAny

Når et barn blir mobbet, påvirkes vialle

Når et barn blir mobbet, påvirkes vialle
Et barn som blir mobbet, skal ikke behøve å stå i situasjonen alene. Men også foreldre og skoleansatte bør søke ekstra støtte, skriver Rebecka Mikkelsen. TRYGG SKOLEDAG: Skolen skal være et trygt sted å være.
Et barn kan fortsatt oppleve sterkt ubehag på skolen, selv etter at mobbingen har opphørt, skriver Rebecka Mikkelsen. Foto: I. A. Walsh / Flickr. Når et barn blir mobbet, påvirkes vialle

7. mai. 2016. Sist oppdatert: 7. mai. 2016

Når det avdekkes at barn blir mobbet, har skolen plikt til ågripe inn. Utdanningsdirektoratet () har laget en veileder for ansatte og ledere igrunnskolen til hvordan de bør gå frem imobbesaker. Det åjobbe med en mobbesak er en egen prosess. Involverte parter er som regel lærere, rektor, foreldre til de barna det angår, og barna selv. Ettersom disse har forskjellige roller, vil de ha ulike opplevelser av prosessen.

I veilederen til Utdanningsdirektoratet kan skoleansatte finne tips om hvordan de kan forebygge, avsløre og løse mobbesaker. Det som ikke fremgår iveilederen er hvordan skolemobbing kan virke inn på de voksne. Dette er uheldig, for voksnes opplevelser av en mobbesak påvirker utvilsomt hvordan den blir håndtert.

I et tidligere innlegg har jeg argumentert for at voksensamfunnet må stå sammen for åforebygge og håndtere mobbing på skolen (). Jeg beskrev hvordan mobbing kan påvirke de involverte barna. Denne gangen går jeg inn på hvordan foreldre og skoleansatte blir påvirket av en mobbesak. Jeg vil ta for meg vanlige opplevelser hos voksne og gi noen råd om hvordan skole og foreldre kan forholde seg tildem.

Råd til ansatte iskolen

Vi begynner med deg som arbeider iskolen. Vær bevisst hvordan du tenker om mobbing. Hvilke holdninger bærer du med deg? Se for deg at en elev forteller deg at han eller hun blir mobbet. Kanskje streifer følgende tanke deg: Dreier det seg egentlig om mobbing, eller er dette bare et vanlig jentedrama? Det er ikke så rart om du har tenkt denne tanken. Mange skoleansatte kaller ofte relasjonell aggresjon for jentegreier og jentedramaer (). Relasjonell aggresjon referer til mobbing iform av utestenging, baksnakking og ryktespredning. En benevning av dette som jentedramaer får det til åvirke mye mindre farlig enn det potente og ladede mobbebegrepet.

Benevnelsen blir dermed en måte åbagatellisere problemet på, noe som signaliserer til den utsatte at det ikke er alvorlig nok det han har opplevd, eller at hun ikke blir trodd. Slik får ikke barnet bekreftet at det åbli mobbet er en vond opplevelse. Ved åbagatellisere mobbing distanserer den voksne seg fra alvoret. En mulig forklaring på behovet for slik distansering kan være manglende kompetanse angående hvordan man skal håndtere mobbing (). Åbli satt ien situasjon som krever mer enn det en mestrer, er ubehagelig og noe en naturligvis vil unngå. Da er det viktig åbekrefte denne opplevelsen. Det er bedre åvære bevisst på sine egne begrensninger enn åbenekte problemet. Dersom kompetansebegrensning ikke er kilden til ubehaget, bør du utforske hvor ubehaget kommer fra og hva du kan gjøre for åbli mer bekvem med situasjonen. Den ansatte må u

Les mer

Flere saker fra Psykologisk.no

Rorschach-metoden har lenge vært omdiskutert, for hva kan egentlig tilfeldige blekkflekker si om en persons indre liv? Det er tema i denne episoden av Pia og psyken, gjestet av psykolog Cato Grønnerød.
Psykologisk.no 27.09.2021
Et kritisk blikk paÌ ulike former for brukermedvirkningspraksiser er nødvendig hvis vi skal snakke om reell brukermedvirkning, skriver Eskil Skjeldal i boken «Kritiske perspektiver på brukermedvirkning».
Psykologisk.no 24.09.2021
En ny rapport viser at tjenestene til barn, unge, eldre og personer med alvorlige psykiske lidelser må styrkes. Et nytt måleverktøy skal gjøre det enklere for kommunene å tilpasse tjenestene.
Psykologisk.no 23.09.2021
Og i fire yrkesgrupper er problematikken særlig utbredt, oppdaget norske forskere.
Psykologisk.no 22.09.2021
I stedet for å sette traumebegrepet fremst, som forgrunn, mener jeg kunnskapen om traumer bør presenteres som del av et mer allment utviklingsperspektiv, skriver Dag Ø. Nordanger.
Psykologisk.no 21.09.2021

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt