- Ja, her ligger det betydelige muligheter for industrien. Norsk industri kan bli en global leverandør av hydrogen og hydrogenteknologi, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær i Norsk Hydrogenforum.
Wilhelmsen legger til at foreningen, som nå har drøyt 60 medlemmer, blant dem tunge aktører som Equinor og Statkraft, merker økt pågang fra bedrifter som tradisjonelt har levert utstyr og installasjoner til olje- og gassektoren.
Men det er skjær i sjøen. Ett av dem er at det enkle hydrogenatomet lett trenger inn i andre materialer, både metaller, polymerer og andre materialer. Den inntrengningen kan gjøre materialene sprø og bidra til sprekkdannelser i tanker, rør, pakninger, koblinger og ventiler, i verste fall brudd.
NTNU og Sintef har nå fått midler fra Forskningsrådet til å bygge ny forskningsinfrastruktur for å ruste både akademia og norsk industri for en fremtid der stadig mer hydrogen blir produsert, transportert og brukt. Infrastruktur for materialforskning knyttet til hydrogentransport, kalt Smart-H, vil bli lokalisert ved NTNU og Sintef i Trondheim.
Det er eksisterende laboratorielokaler som får nye instrumenter og utstyr. Makro-mekanisk testing blir lagt til Flerfaselaboratoriet på Tiller. Der kommer blant annet en testrigg i en innkapsling som tåler 500 bars trykk og en temperatur på 200C. På Gløshaugen kommer et nano-mekanisk laboratorium og en analytisk lab der forskerne skal se på hvordan hydrogen diffunderer og tas opp i materialer og hvordan det påvirker materialets egenskaper på mikroskala.
Sprekkdannelser
Sprøheten forårsaket av hydrogen ble første gang be
