- Vi skal sikre et solid, vitenskapelig grunnlag å bygge kostråd for framtiden på, lover Rune Blomhoff. Han er professor i ernæring ved Universitetet i Oslo og forskningsleder ved kreftklinikken på Oslo universitetssykehus. Siden 2019 har han ledet det store fellesnordiske prosjektet Nordic Nutrition Recommendations - NNR.
Flere hundre forskere jobber nå på høygir for å finne ut hva og hvordan vi helst bør spise i årene som kommer - mat som bidrar mest mulig til god helse for hver enkelt av oss - og også kloden. For første gang skal nemlig bærekraft bakes inn i kostrådene.
Ti år siden sist
Nordisk ministerråd er oppdragsgiver. Estland, Latvia og Litauen er også kommet med i det nordiske prosjektet.
- De baltiske landene har allerede i mange år brukt de nordiske ernæringsanbefalingene som grunnlag for egne nasjonale råd og i helse- og ernæringspolitikken sin. Nå har vi invitert dem med i arbeidet med å utvikle nye kostråd, forteller Blomhoff.
De første anbefalingene kom i 1980 og siden har de blitt oppdatert jevnlig hvert femte til tiende år. Siste oppdatering kom i 2012.
- Arbeidet er imidlertid mye mer omfattende nå enn før, understreker Blomhoff. Han viser til at ernæring og helse er et fagfelt som har utviklet seg voldsomt de seinere årene og nå er det ett av de mest aktive medisinske forskningsfeltene i verden.
Enorm mengde
Blomhoff forteller at det hver dag blir publ
