Ved bruk av denne teknologien befruktes gjerne flere eggceller enn nødvendig og «overskuddseggene» fryses ned for senere destruksjon.
Først i 2008 ble det i Norge tillatt å forske på slike nedfryste egg fra assistert befruktning, gitt at egget dernest ble destruert og at forskningen ikke medførte «genetiske forandringer som kan gå i arv hos mennesker» (bioteknologiloven, § 3-2).
Paragrafen har siden 2008 stått uendret, blant annet fordi vippepartier som Senterpartiet og Kristelig Folkeparti (KrF) har hatt særlig konservative synspunkter på området.
KrF fikk senest våren 2019 vetorett mot endringer i bioteknologiloven gjennom regjeringsplattformen til Høyre, Venstre, KrF og Fremskrittspartiet (Frp). Høsten 2019 gikk imidlertid Frp ut av regjeringen og hevdet seg da også fristilt fra avtalen om KrFs vetorett.
Frp inngikk denne våren et forlik med Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet for en vesentlig liberalisering av bioteknologiloven, og nylig vant partiene fram på samtlige punkter i Stortinget.
Fra 1. juli kan derfor forskere i Norge genredigere befruktede overskuddsegg i inntil 14 dager etter fertilisering.
Livsviktig forskning med molekylære gensakser
Forskning på befruktede egg kan gi oss innsikt i både kreft- og fosterutvikling, kunnskap som er helt nødvendig for å forebygge og behandle sykdommer. For å forske på dette, er vi avhengige av å kunne innføre forandringer i eggene og ikke bare observere dem, for eksempel ved å endre hvilke gener som er skrudd på.
Dette kan gjøres ved at molekylære sakser «klipper» i genene, en teknologi som også kan misbrukes. At Norge tradisjonelt har hatt et konservativt lovverk på området har derfor vært på sin plass.
Men hvor strenge bør lovene være og hvor pedantisk skal ordlyden tolkes?
Forskerne fratas sitt viktigste verktøy
Det er paradoksalt at regjeringen skriver i regjeringsplattformen at de vil «Legge til rette for økt forskning og videreutvikle spesialiserte kompetansemiljøer innen gen- og bioteknologi», samtidig som de av partiprogrammet til KrF er bundet til å ikke åpne for bruk av genredigering i humant forskningsmateriale.
Dette blir som å ta med statsministerbilen til en bilmekaniker og be om å få den reparert, men å samtidig beslaglegge alt verktøyet i verkstedet fordi det potensielt også kan brukes som våpen.
Det er åpenbart utfordrende å reparere en bil uten jekk o
