Picassos poeng er like relevant i dag som da kunstneren selv levde. Selv om fotografier har blitt digitalisert gjelder de samme prinsippene. Et bilde er et øyeblikks todimensjonal gjengivelse av et lite utsnitt av virkeligheten, et format som aldri kan gi annet enn en idé om den komplekse og dynamiske konteksten bildet er hentet fra.
Slik er det også med ulike undersøkelser fra skolen. De representerer ikke virkeligheten, men er enkle gjengivelser av den komplekse og til dels nokså kaotiske virkeligheten de har sitt utspring fra. I en kronikk i Aftenposten 23. september, gir professor i pedagogikk Thomas Nordahl oss et slikt bilde. Dataene han presenterer er i seg selv uproblematiske, men mer problematisk blir det når han med utgangspunkt i disse dataene uttrykker at de som er kritiske til at det for lite lek og for mye læringspress i første klasse forankrer sine argumenter i ideologi «uten særlig empirisk belegg». Professor Nordahl derimot har åpenbart både svarene og empirien i orden.
Nordahls realitetsorientering for dem som lider av ideologisk villfarelse handler om at undersøkelsen han presenterer viser at elever i første til fjerde trinn trives godt på
