Det er museumsleiarane som har svart på undersøkinga, og dei fleste av dei opplever ei fagleg styrking etter at museumsreforma vart innført.
I undersøkinga vart musea spurde om å vurdere tilgangen til kompetansen og ressursane knytte til forsking. 81 prosent av musea var einige om at dei hadde ikkje tilfredstillande eller dårleg tilgang på ressursar knytte til forsking.
- Dette er alvorleg, meiner generalsekretær Liv Ramskjær i Museumsforbundet. - Eg trur dette speglar ein trongare økonomi og eit mindre handlingsrom internt i musea etter innføringa av ABE-reforma (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma), som musea under Kulturdepartementet er ramma av. Det er også få eksterne forskingsressursar som er tilgjengelege for musea, seier ho.
- Forsking er forsking
54 prosent av museumsleiarane svarte at dei hadde tilfredstillande eller god tilgang til kompetanse, medan 47 prosent svarte dei hadde ikkje tilfredstillande eller dårleg tilgang. Musea hadde også ulik oppfatning av kva forsking i museum er.
- Det eg er mest overraska over, er at museumsleiarar så tydeleg framleis er i tvil om kva som ligg i omgrepet forsking, seier Ramskjær.
Fleire museum svarar at forsking i museum er noko anna og meir praksisnært enn tradisjonell akademisk forsking.
Ramskjær seier det er meiningslaust å lage ein eigen definisjon på museumsforsking.
- Forsking er forsking, uavhengig om det går føre seg på eit universitet eller eit museum. Men musea gjer mykje som kan gå inn under gjeldande definisjon av utviklingsarbeid i FoU-omgrepet, meiner ho.
Ikkje ei evaluering
I undersøkinga vart det også spurt om blant anna ressursar, samarbeid, eigarstruktur, formidling, digitalisering og samlingsforvaltning. Kulturrådet presiserer at dette ikkje er ei evaluering av museumsreforma, men ei undersøking med vekt på perspektiva til museumsleiarane. I 2019 skal det gjennomførast fleire undersøkingar i museumssektoren, som samla vil utgjere eit kunnskapsgrunnlag for ei ny stortingsmelding om museum.
Image-text:
I undersøkinga vart musea spurde om å vurdere tilgangen til kompetansen og ressursane knytte til forsking. Illustrasjonsfotoet er frå Nasjonalmuseet. Undersøkinga gjev ingen opplysningar om korleis dei tilsette der svarte. Foto: Anne Hansteen Jarre
Extra-info:
Fakta
Museumsreforma
Museumsreforma vart i hovedsak gjennomført i tidsrommet 2000-2008.
Målet med reforma var å etablere sterkare fagmiljø og større einingar, og mange museum vart slått saman.
Medan det i Noreg var 350 frittståande museum på 1990-talet, er det i dag 62.