Altså kunne vi kanskje ha unngått å igjen stenge kranene eller stenge ned kulturlivet når vi snart runder to år med covid-19, og vært langt bedre stilt i møte en ny luftveispandemi, dersom FHI hadde valgt andre fremgangsmåter.
Det mener pensjonert seniorforsker ved FHI og professor emeritus i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Erik Nord.
FHI kunne ha fått i stand såkalte loddtrekningsstudier, uten å ha støtt på samtykkekravet i helseforskningsloven, mener Nord.
Et krav som instituttet har ment har stanset flere av deres forsøk på å få sikker kunnskap om effekten til smitteverntiltakene.
- De har fokusert for mye på samtykkekravet og tenkt at de skal samle individdata. Så har prosjektene blitt stanset i de regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). De har prøvd mye, også å overtale departementet om dette, men med motstand fra andre med formell stillingsautoritet, har de gitt opp og gått videre med andre prosjekter, som observasjonsstudier, sier Nord til Khrono.
Men som Khrono tidligere har skrevet: observasjonelle studier er et langt dårligere alternativ, enn såkalte loddtreknings, randomiserte- eller kontrollstudier for å få sikker kunnskap om tiltakenes effekt.
- Men døren har ikke vært lukket. Man har bare valgt å tro på feil personer, sier Nord.
Burde ha alliert seg med Helsedirektoratet
Nord mener at man ikke trenger personopplysninger eller individdata, og dermed ikke samtykke, for å finne ut om et smitteverntiltak har effekt på smittespredning eller ikke. Man trenger bare gruppedata og statistikk, slår den pensjonerte seniorforskeren fast.
Han mener FHI burde ha alliert seg med Helsedirektoratet og gått frem på følgende måte:
Smittevernloven gir Helsedirektoratet hjemmel til å treffe vedtak om stenging av ulike sosiale arenaer i hele landet eller i deler av landet.
For å undersøke effekten av for eksempel skjenkestopp, kunne altså Helsedirektoratet innført skjenkestopp i noen kommuner og ikke i andre.
- Du må starte med et utvalg kommuner som har noenlunde det samme regime med smitteverntiltak, og så tar du loddtrekning blant de ulike kommunene, sier Nord.
- Men er ikke poenget at også smittetrykket i de ulike kommunene må være nokså likt? Det vil jo ikke være hensiktmessig å evaluere skjenkestopp i Oslo med mye smitte, opp mot en kommune med svært lav smitte?
- Jo likere kommunene er, jo bedre. Men har du et stort nok antall kommuner med i forsøket, så vil forskjellene jevne seg ut. I gjennomsnitt vil forsøksgruppen og kontrollgruppe være like når du gjør en loddtrekning, sier Nord.
- Det er bare statistikk, ikke individdata
Men skal myndighetene forskjellsbehandle på denne måten, må det være velbegrunnet.
Det mener Nord at et slik forskningsprosjekt er. Han begrunner det slik:
For det første gis deltakende kommuner like sjanser i loddtrekningen, og dermed også forskjellsbehandlingen.
For det andre er problemstillingen nettopp at man ikke vet hvor nyttig stenging faktisk er smittevernmessig og dermed ikke om stenging er forholdsmessig gitt ulempene for befolkningen. Når forholdsmessigheten ikke er klar, ka