Fagpressenytt

Marit opplevde i 2001 alle foreldres største sorg, å miste det kjæreste en har. Benjamin Hermansen ble 15 år gammel drept av erklærte nynazister bare fordi han var mørk i huden.
Drapet berørte hele det norske folk. Marits reaksjon var ikke avmakt. Til tross for sorgen har hun i alle år siden arbeidet utrettelig mot rasisme og diskriminering i norsk skole.
Marit var selv lærer ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo. Både der og i samfunnet utenfor har hun vært en stor inspirasjon for elever, lærere og skoleledere i kampen for respekt og menneskeverd.
Marit ble meget fortjent tildelt Kongens fortjenstmedalje tidligere i år, i anerkjennelse for den betydelige innsatsen hun har vist for et åpent, inkluderende og mangfoldig fellesskap. Marit har valgt å bruke den personlige sorgen til å sette ord på rasismen som et samfunnsproblem. Vi vet dette ikke har vært lett. Men gjennom dette har hennes sorg blitt vår sorg. «Din Benjamin har også blitt vår Benjamin», sa Guri Hjeltnes, direktør ved HL-senteret og juryleder for Benjaminprisen da utmerkelsen ble overrakt.
Marit var et aktivt medlem av juryen for Benjaminprisen fra den første utdelingen i 2002. Som jurymedlem var hun åpen, raus og inkluderende. Hun var tydelig og trygg, men aldri insisterende i valg av vinnerskole. Hun var åpent lyttende til bredden av andres vurderinger og argumentasjon.
Marit var en kvinne med kraft og styrke. Det er en klippe i arbeidet mot rasisme og diskriminering som nå har falt.
For Utdanningsforbundet er det en stor forpliktelse å føre arven fra Marit videre. Marit førte en verdikamp, en kamp om hvilke verdier skolen og samfunnet vårt skal bygge på. Marits kamp mot rasisme og