AddToAny

- Menn med bakgrunn fra Midtøsten har ofte skurkebilder i castingprofilen

- Menn med bakgrunn fra Midtøsten har ofte skurkebilder i castingprofilen
- Jeg ser ofte hvordan «blikket» til mediebransjen er påvirket av farge og fordommer, skriver regissør Ida Thurmann-Moe i Tangrystan.
Som samfunnsengasjert reklamefilmregissør fra Oslo Øst, har jeg fulgt den siste tidens debatt om blindsoner i PR-bransjen med stor interesse. Debatten er på overtid, og jeg er nok ikke alene om å føle på at «Geelmuyden saken» bare er toppen av isfjellet. For det finnes mange som han, med et utdatert referansegrunnlag, i bransjen vår.

Hevder du å være fargeblind, at du rett og slett ikke ser farge, er du blind for diskrimineringen mange opplever. Som kommunikasjonsbransje kan vi ikke være blinde. Det er vår oppgave å se samfunnet og speile det riktig, all den tid medie- og PR-bransjen forteller samfunnet hvordan vi er eller ønsker å være.

I mitt yrke ser jeg ofte hvordan «blikket» til mediebransjen er påvirket av farge og fordommer. Et enkelt eksempel er casting. Flere ganger har jeg opplevd at oppdragsgivere blir usikre når vi presenterer cast som ikke passer med det de har sett for seg.

Ved ett tilfelle, i en reklamefilm med 14 forskjellige aktører, stusset kunden kun ved to. Den ene var en indisk mann på 60 og den andre var en pakistansk mann på 40. Det var ordentlig vrient fordi det var noe som ikke passet med mannen på 40. Han skulle spille en vanlig familiefar i enebolig og dette føltes rett og slett litt lite gjenkjennbart. Folk ville ikke kunne relatere seg til han like lett. De mente ikke noe vondt med det, de klarte rett og slett bare ikke å se for seg at den pakistanske mannen på 40 bare kunne være nettopp dét; en vanlig familiefar i enebolig.

Det hender at vi caster utenlands, for eksempel i London, for å ha nye ansikter å velge i. Der opplever vi at menn med bakgrunn fra Pakistan, India eller Midtøsten oftere har bilder av seg selv som skurker i casting-profilen.

Dette rett og slett fordi det passer bedre med det bildet de ofte blir castet til. De er mindre aktuelle som småbarnspappa eller den joviale naboen, og mer aktuelle som terrorist, slem og farlig mann, så det er dette de har bilder på.

Det bransjen vil at du skal være, er det du får lov til å være.

Hvis du først og fremst ser en pakistansk mann på 40 som ikke er like lett å relatere TIL som familiefar eller får inntrykket av at han er en skummel mann, er det fordi det er sånn du er vant til å se han. Når fordommer som dette, som jo oftest er et resultat av frykt eller mangelfull innsikt, får lov til å ubevisst styre oss, kan jeg godt forstå at det er lett å «glemme» mangfold når man skal fronte merkevaren sin. Problemet er bare at det er riv ruskende galt!

Fordommer som dette er formet av referansegrunnlaget ditt, hvor du er vokst opp, hvor du bor og hva slags omgangskrets du har. Derfor er det helt avgjørende for en oppdatert bransje å ha et mangfold internt, som kan arrestere disse blindsonen når de dukker opp. At bransjen er så homogen som den er, er en stor svakhet. Det alene er med på å forme blikket vårt.

Visuelle statements om hvem som er familiefaren og tekstuelle statements om hvem som snakker kebabnorsk eller er ekstremist blir til halvsannheter som serveres tilbake til befolkningen, hvor fordommene igjen reproduseres.

Så hva gjør vi da, når folk, vanlige folk, begynner å tro på fordommene vi selv er med på å servere?

Vi må erkjenne at vi er bakpå. Vi må tilegne oss kunnskap om egne blindsoner og forstå at om vi ikke jobber aktivt mot, blir vi ofre for våre egne fordommer. Om vi ikke foretar denne selvransakelsen ASAP betyr det, på bransjenivå, at vi mister samfunnsforståelsen og blir avleggs.

Vi går også glipp av betydelige ressurser rett og slett fordi vi ikke klarer å se det som nettopp dét; ressurser.

På samfunnsnivå betyr det at vi er med på å bidra til en ytterligere segregering, og en stor del av befolkningen vil føle seg fremmedgjort og usynlig.

De siste dagene har det vært mye snakk om forståelse og endelig er offisielle beklagelser på bordet. Det tok oss likevel tre uker å komme dit. Skal vi derfor starte arbeidet med å røyke fredspipe, må vi anerkjenne at det er hos oss vi må begynne å røyke ut fordommene.

Da trenger vi modige, oppdaterte og ydmyke bransjeledere over hele fjøla, som tør å leve verdiene de mener de står for.

Det er tross alt disse lederne som har makt til å forme kulturen i selskapene sine. Det er disse som kan tørre å se ressurser som ikke har blitt sett før, som kan støtte modige oppdragsgivere som briefer og har siste ord i casting-prosessene.

Her har Geelmuyden lovet selvransakelse, så får vi bare håpe at flere ledere gjør det samme.

Synes man dette er en for brysom og slitsom oppgave, er det på tide å gi fra seg stafettpinnen.

For er det en ting de siste ukers debatt har vist, er det at det lille mangfoldet denne næringen har, er en enorm ressurs med et viktig og våkent blikk på bransjen.

Image-text:

Jobber med reklamefilm:

Tangrystan er ofte brukt til reklamefilmproduksjons og regissør Ida Thurmann-Moe mener de siste ukene med debatt om mangfold også viser seg i arbeidet med castingen. - Det bransjen vil at du skal være, er det du får lov til å være, skriver Thurmann-Moe.

Gå til mediet

Flere saker fra Kampanje

- Det er en tillitserklæring å vinne en pitsj mot etablerte konkurrenter, sier Fuel-rådgiver.
Kampanje 11.08.2020
Influencer-byrået henter sine nye profiler fra tre av konkurrentene.
Kampanje 11.08.2020
- Dagens forbrukere krever digitale produkter og tjenester som er relevante. Hvorfor får jeg da nesten aldri relevant innhold, skriver Arild Bjørn-Larsen i Forte Digital.
Kampanje 11.08.2020
Jannicke Josefsson-Ruud er ansatt som ny seniorrådgiver i Geelmuyden Kiese.
Kampanje 11.08.2020
- Hvis vi mener hardt 365 dager i året, undergraver vi vår egen seriøsitet, sier Aftenposten-sjefredaktør Trine Eilertsen.
Kampanje 11.08.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt