AddToAny

Mener bygda vernes til døde

På Helgeland vil staten verne 19 områder med gammel og artsrik skog. De ansatte ved Arbor i Hattfjelldal mener skogvernet er i ferd med å kvele hjørnesteinsbedriften, og vil bruke skogen som råstoff i produksjonen. - Som å lage spon av stavkirker, mener naturvernere.Arealendringer er den største trusselen mot norsk natur. Halvparten av de truede artene lever i skog, viser den nye rødlista.
Fabrikken kommer til syne med det samme vi kjører inn i Hattfjelldal sentrum. Å kjøre gjennom tettstedet er fort unnagjort. På den ene siden av riksvegen ligger kommunehuset, kirken, Coop-en og Bunnprisbutikken. På den andre siden, på flata bakenfor flystripa, ligger hjørnesteinsbedriften Arbor. Tjukk, hvit røyk velter opp av to skorsteiner og oppløses i den kalde vinterlufta. Det er vanndamp som kommer fra tørkingen av sagflis.
Utenfor fabrikkbygningen ligger store hauger med tømmer. Når tiden er inne, skal trevirket her mates inn i maskinen som fliser de massive tømmerstokkene opp til fin spon. Sponen blandes med lim, presses sammen, og ut fra fabrikken fraktes ferdige sponplater som skal videre til byggevarekjeder og -forhandlere over hele landet.
Sponplatefabrikken Arbor er Hattfjelldals stolthet og hjørnesteinsbedrift. 67 ansatte arbeider det her. Men i lille Hattfjelldal, med færre enn 1.300 innbyggere, er det mange som har en mor, far, tante eller onkel som jobber eller har jobbet på fabrikken.
- Her er alt kortreist. Vi får strøm fra Røssvatnet, vi har skogen rundt oss og vi har lokal arbeidskraft, påpeker daglig leder Bjørn Jarmund fornøyd.

Rovhogst på 1800-tallet
Det første som møter oss når vi går inn hovedinngangen på Arbor, er en utstoppet gaupe. Gaupa hveser lydløst mot den som kommer inn over dørstokken. Gaupas tid i skogene på Helgeland er forbi. Men den står der som en påminnelse om hvordan folket sør på Helgeland har lange tradisjoner for å bruke av skogens ressurser.
Allerede i 1865 ble skogsområdene i Grane, Vefsn og Hattfjelldal solgt til fem engelske herremenn som satte i gang storstilt hogst av tømmer for eksport. Hogsten var så omfattende at det etter tjue år ikke fantes mer skog igjen å hugge i noen av de tre kommunene. Tømmereksporten tok slutt, og for befolkningen i området fantes verken arbeid, tømmer til eget bruk eller mulighet for å høste av skogens ressurser. For å hjelpe på nøden vedtok Stortinget å kjøpe skogområdene i Hattfjelldal. Det er derfor Statskog i dag eier nesten all skog i kommunen.

Doblede transportkostnader
Da sponplatefabrikken Arbor ble etablert i 1957, var det nettopp på grunn av skogressursene i området, forteller Bjørn Jarmund der han sitter under et bilde av sin far, Anders Kristian Jarmund, som var disponent ved Arbor før ham.
- Nå skal vi ikke få bruke ressursene her lenger. Og så går det ut over folkene her på nytt, sier han.
Mens det på slutten av 1800-tallet var rovhogst som rammet lokalbefolkningen, er det nå det motsatte, nemlig skogvernet, som er årsaken til Jarmunds bekymring. De siste tiårene har det blitt vernet skog i flere runder på Indre Helgeland. 10 skogområder på til sammen 57 kvadratkilometer ble vernet i Vefsn, Grane og Hattfjelldal i 2017. I fjor høst la Statsforvalteren i Nordland ut på høring et forslag om å verne ytterligere 19 av Statskogs områder i Hattfjelldal og nabokommunene.
Konsekvensene for hjørnesteinsbedriften er store, forteller Jarmund. På grunn av skogvernet må bedriften hente tømmer stadig lenger unna. Der Arbor på midten av 00-tallet måtte kjøre i snitt 65 kilometer for å hente tømmer, må bedriften nå nesten dobbelt så langt for å hente råstoff til produksjonen. Og med dobbelt så lang fraktavstand, dobles også fraktprisen. De økte kostnadene påfører bedriften en urimelig konkurranseulempe, mener Jarmund.
- Vi er med i et verdensmesterskap. Vi kan ikke starte 50 meter bak de andre på en 200 meter, sier sjefen.
Ifølge Arbor selv har skogvernet påført bedriften en årlig ekstrakostnad på mellom 3 og 5 millioner kroner. Dette kommer av høyere transportutgifter og fordi råstoffmangelen presser prisen på tømmer opp.
I verste fall kan situasjonen bety kroken på døra for bedrift
Les opprinnelig artikkel

Flere saker fra LO-Aktuelt

LO-Aktuelt 16.03.2024
ERLEND TRO KLETTE Fotojournalist
LO-Aktuelt 16.03.2024
LO-Aktuelt 16.03.2024
Dersom alle deltidsansatte som ønsker å jobbe mer hadde fått 100 prosent stilling, hadde det utgjort rundt 30.000 årsverk årlig.
LO-Aktuelt 16.03.2024
Inkludering på arbeidsplassen kan gi et rausere og hyggeligere arbeidsmiljø, med motiverte og lojale ansatte. Likevel er mange virksomheter skeptiske til å åpne opp for dette.
LO-Aktuelt 16.03.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt