LO-Aktuelt
15.01.2022
Verdensvant og uredd. Tøff, men sårbar. Energisk og trygg. Slik kan Cay Nordhaug beskrives. Industri Energi har fått en handlingens mann inn i ledelsen.
Men han har ikke alltid vært like trygg som i dag. Cay Nordhaug er en av dem som fikk en tøffere start på livet enn de fleste. Bare fire år gammel ble han og lillesøster på vel ett år hentet av politiet og etter hvert plassert i fosterhjem.
- Det kom en liten fyr med veldig mye energi, som blåste i en sånn typisk 17-mai-blåse. Med stritt blondt hår, knallbrun og med fregner. Han passet veldig godt på lillesøsteren sin Ann Elisabeth, forteller Anita Langeid.
Hun var 10 år og den midterste av tre søstre i forsterfamilien som tok imot Cay og lillesøsteren.
Omsorgssvikt
Cay Nordhaug bor fremdeles i Kristiansand, byen der han vokste opp. Barnevernet fikk flere meldinger om omsorgssvikt da han var liten.
- Jeg kan huske når politiet kom. Det var mørkt, og de hadde lommelykter. Jeg husker et hus med en stor stue, minnes han.
Barna ble først plassert i et etableringshjem, og det tok et halvt år før de kom i fosterhjem.
Den som har betydd mest for Cay gjennom livet er henne han kaller mormor. Egentlig er hun mormors søster og heter Olaug.
Mannen hennes, Harry, kaller han for bestefar. De har alltid stilt opp for Cay og lillesøsteren. Mor fikk ha samvær med ungene under oppsyn, fire timer i måneden. Da var Olaug med, som tilsynsfører. De hadde også ungene hver femte helg mens de bodde i fosterhjem.
- Men den følelsesmessige tilknytningen til moren min var sterk. Jeg søkte tilflukt hos henne mange ganger i løpet av oppveksten. Jeg måtte opp i 16-årsalderen før jeg forsto at det ikke var så bra for meg.
Fosterhjemmet går i oppløsning
Det går bra med Cay i fosterhjemmet. Forholdet til foreldre og søsken fungerer godt. Helt til foreldrene skilles. Barna i familien er store og har mer eller mindre forlatt redet. Fosterfar får ansvaret, men det ender opp med at fosterfaren sier opp kontrakten med barnevernet for Cay. Han må flytte ut.
- Det var nok ikke så enkelt for han heller, sier den voksne Cay i dag.
Men 13-årige Cay ville bare komme seg vekk derfra. Sviktet og sint. Han fikk flytte hjem til mor midlertidig, mens barnevernet fors�
Les opprinnelig artikkel- Det kom en liten fyr med veldig mye energi, som blåste i en sånn typisk 17-mai-blåse. Med stritt blondt hår, knallbrun og med fregner. Han passet veldig godt på lillesøsteren sin Ann Elisabeth, forteller Anita Langeid.
Hun var 10 år og den midterste av tre søstre i forsterfamilien som tok imot Cay og lillesøsteren.
Omsorgssvikt
Cay Nordhaug bor fremdeles i Kristiansand, byen der han vokste opp. Barnevernet fikk flere meldinger om omsorgssvikt da han var liten.
- Jeg kan huske når politiet kom. Det var mørkt, og de hadde lommelykter. Jeg husker et hus med en stor stue, minnes han.
Barna ble først plassert i et etableringshjem, og det tok et halvt år før de kom i fosterhjem.
Den som har betydd mest for Cay gjennom livet er henne han kaller mormor. Egentlig er hun mormors søster og heter Olaug.
Mannen hennes, Harry, kaller han for bestefar. De har alltid stilt opp for Cay og lillesøsteren. Mor fikk ha samvær med ungene under oppsyn, fire timer i måneden. Da var Olaug med, som tilsynsfører. De hadde også ungene hver femte helg mens de bodde i fosterhjem.
- Men den følelsesmessige tilknytningen til moren min var sterk. Jeg søkte tilflukt hos henne mange ganger i løpet av oppveksten. Jeg måtte opp i 16-årsalderen før jeg forsto at det ikke var så bra for meg.
Fosterhjemmet går i oppløsning
Det går bra med Cay i fosterhjemmet. Forholdet til foreldre og søsken fungerer godt. Helt til foreldrene skilles. Barna i familien er store og har mer eller mindre forlatt redet. Fosterfar får ansvaret, men det ender opp med at fosterfaren sier opp kontrakten med barnevernet for Cay. Han må flytte ut.
- Det var nok ikke så enkelt for han heller, sier den voksne Cay i dag.
Men 13-årige Cay ville bare komme seg vekk derfra. Sviktet og sint. Han fikk flytte hjem til mor midlertidig, mens barnevernet fors�
