Det førte til at CO2-utslippene fra strømproduksjonen i Spania gikk ned fra 64,5 millioner tonn i 2018, til litt over 49 millioner tonn i fjor - en nedgang på 24 prosent.
La ned egne kullgruver
Spania la ned kullgruvene sine i begynnelsen av 2019 ved å stoppe de offentlige subsidiene. Avtalen innebar penger til miljørestaurering og tidlig pensjon eller omskolering for arbeiderene.
Det var ventet at kullkraftverk som baserer seg på import ville fortsette å drive som før i noen år til. Flere av dem har investert for å møte EU-krav som handler om luftforurensning.
Men kull endte med å stå for 5 prosent av den spanske strømmen i 2019, ned fra 14 året før. Forbruket sank dermed med 64 prosent.
Høy CO2-pris gjorde gass og fornybart til mer lønnsomme alternativ.
Mange EU-land tar grep
Det er ikke bare Spania som kvitter seg med det forurensende kullet.
I første halvdel av 2019 var kullforbruket i EU 19 prosent lavere enn året før, ifølge en rapport fra tenketanken Sandbag. Forbruket falt med 22 prosent i Tyskland, og 79 prosent i Irland.
15 EU-land har erklært at bruken skal fases ut.
Belgia ble det første landet som kvittet seg med kull som energikilde. Frankrike planlegger å fase det ut i 2022. Slovakia har satt sluttdato i 2023, ifølge en rapport av Sandbag.
Andre land sikte
