Det store flertall av dem som blir drept hvert år, blir nemlig drept i gjengopprør, skutt på gata eller knivstukket under ran, i tilfeldig vold eller i oppgjør på hjemmebane. Det er kun rundt 15 prosent av de drepte som faller i krigsområder. Men når vi snakker om vold er verdens oppmerksomhet og ressurser nesten kun rettet mot krigs- og konfliktområdene. Sånn har det i hvert fall vært til nå.
Og det er lite som tyder på at bistands-Norge foreløpig snur seg mot områder utenfor konfliktsonene. Til tross for at det er flere drepte her. Til tross for at de har forpliktet seg til å jobbe for bærekraftsmålene. Til tross for at disse tallene trolig kommer til å bli langt verre etter covid-19.
Trenger mer innsats i ikke-konfliktområder
Da verden i 2015 ble enige om bærekraftsmålene og satte tidsramme for måloppnåelsen fram til 2030, forpliktet alle verdens land seg til å bidra. Store bistandsland som Norge forpliktet seg til å legge målene til grunn for egen bistand. Alle de humanitære organisasjonene og utviklingsorganisasjonene har lagt bærekraftsmålene til grunn. Flere av generalsekretærene i de store bistandsorganisasjonene uttalte tidligere i år til Bistandsaktuelt at siden det er i krigs- og konfliktområdene at folk blir skadet og drept, er det først og fremst her bistandsorganisasjonene bør jobbe. Men faktum er altså at det ikke er der de fleste blir drept.
Faktum er også at hvis man ønsker å oppnå bærekraftsmålene om færre drap og mindre vold, må noen umiddelbart investere langt mer innsats og ressurser i ikke-konfliktområdene. Fordi det er her vi kan redde flest liv. Og det er heller ikke usannsynlig at verdens nye, store konflikter vil vokse ut av disse områdene.
De nye megatrendene
Mer enn 4 milliarder mennesker lever i dag i byer og storbyer. Rundt en tredel av verdens bybefolkning lever i slum og indre bykjerner globalt. Afrikas befolkning på over
