AddToAny

LIKENE I UNIVERSITETSLASTEN

I en samling ved Universitetet i Oslo, stengt for offentligheten, ligger det 500 levninger fra over 50 land. Det meste trolig hodeskaller. Nå diskuteres det hva som skal skje med dem.
Og hva i all verden vet man om dem?

Skallene er en real hodepine for universitetet.

Det dreier seg om det som anslås å være rundt 500 menneskelige levninger i De Schreinerske Samlinger (DSS), universitetets historiske samling av flere tusen menneskeskjeletter og hodeskaller. De kommer fra over 50 land. Fra Grønland, New Zealand, Russland, Finland, Algerie, Peru, Sudan og Mexico (se egen faktaboks).

Noen av dem kan være samlet inn på uetisk vis.

Det går fram av et internt notat som Khrono har fått tilgang til.

Skjeletter ut av skapet?

«Det er behov for å klargjøre de utenlandske levningenes proveniens og forskningshistorie og for å identifisere og vurdere etiske spørsmål knyttet til den videre forvaltningen av dette materialet», heter det i notatet

Det interne notatet, fra april i år, er signert seksjonssjef Olav Hamran ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

Det vises til at en internasjonal ekspertgruppe allerede for over 20 år siden (i 1999) pekte på at det er sannsynlig at noe av materialet, som benevnes som humant materiale, «kan ha blitt samlet inn på uetisk vis».

Her kan du lese rapporten fra arbeidsgruppen: Vurdering av den vitenskapelige verdi av De Schreinerske Samlinger

«Det er sannsynlig at det før eller siden vil bli offentlig oppmerksomhet omkring utenlandsk materiale i DSS», skriver Hamran.

Han slår fast at det er særlig aktuelt nå, på grunn av pågående debatter om rasisme, avkolonialisering av akademia, Norges koloniale eller ikke-koloniale fortid og økende interesse for urfolksspørsmål, samt repatrieringsprosesser. Han mener den utenlandske samlingen har relevant historie det kan være grunn til å undersøke, og diskutere åpen og kritisk.

Så serverer han følgende advarsel:

«Denne historien kan også danne grunnlag for sensasjonsjournalistikk og polariserte debatter.»

Ber universitetet være «proaktiv»

Hamran kan ikke si noe nærmere til Khrono om bakgrunnen for det utenlandske materialet i DSS, han viser til at det er et stort materiale som er kommet inn til universitetet på mange ulike måter og tidspunkt. Han henviser ellers til Det medisinsk fakultet, som forvalter samlingene.

Han sier at notatet er del av et pågående samarbeid mellom fakultetet og museet.

- Bakgrunnen for henvendelsen er et behov for å kvalitetssikre museets databaser og oversikt over samlingen. I den sammenhengen er det naturlig og nyttig å ha en nærmere dialog med medisinsk fakultet, sier han.

I notatet gjøres det klart at museet mener universitetet vil «være tjent med en proaktiv holdning til dette materialet».

«Antropologiske samlinger har de siste tiåra vært gjenstand for økende internasjonal vitenskaps-historisk forskningsinteresse. I slik forskning er også de humane levningene i seg selv et viktig kildemateriale. Den økte forskningsinteressen henger blant annet sammen med spørsmålene som knytter seg til slike samlinger og deres historie, ikke minst spørsmål om repatriering av levninger til opphavssamfunn», skriver han.

- Er blitt skarpere i det sist

- Du mener universitetet skal være proaktiv og skriver at det kan «danne grunnlag for sensasjonsjournalistikk og polariserte debatter». Hva betyr det?

- Ulike problemstillinger run

Les mer

Flere saker fra Khrono

I et åpent brev til kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) ber flere nåværende og tidligere statsstipendiater om at den synkende trenden i antall statsstipendiater snus.
Khrono 27.01.2022
Utsettelse av tosensor-ordningen virker å være fundert på en lite konstruktiv og problemløsende debatt, mener studentleder Tuva Todnem Lund.
Khrono 27.01.2022
Om alt går etter planen kan det om tre år vera reist ei høgblokk på 10 etasjar der dagens mellombygg bind Frederikke saman med Idrettsbygningen på Blindern.
Khrono 27.01.2022
Regjeringens nye mål om «god tilgang til utdanning i hele landet» kan gå ut over kvaliteten, mener kritikere.
Khrono 27.01.2022
Etter fjorårets skuffende lønnsoppgjør har Forskerforbundet klare forventninger.
Khrono 26.01.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt