Skallene er en real hodepine for universitetet.
Det dreier seg om det som anslås å være rundt 500 menneskelige levninger i De Schreinerske Samlinger (DSS), universitetets historiske samling av flere tusen menneskeskjeletter og hodeskaller. De kommer fra over 50 land. Fra Grønland, New Zealand, Russland, Finland, Algerie, Peru, Sudan og Mexico (se egen faktaboks).
Noen av dem kan være samlet inn på uetisk vis.
Det går fram av et internt notat som Khrono har fått tilgang til.
Skjeletter ut av skapet?
«Det er behov for å klargjøre de utenlandske levningenes proveniens og forskningshistorie og for å identifisere og vurdere etiske spørsmål knyttet til den videre forvaltningen av dette materialet», heter det i notatet
Det interne notatet, fra april i år, er signert seksjonssjef Olav Hamran ved Kulturhistorisk museum i Oslo.
Det vises til at en internasjonal ekspertgruppe allerede for over 20 år siden (i 1999) pekte på at det er sannsynlig at noe av materialet, som benevnes som humant materiale, «kan ha blitt samlet inn på uetisk vis».
Her kan du lese rapporten fra arbeidsgruppen: Vurdering av den vitenskapelige verdi av De Schreinerske Samlinger
«Det er sannsynlig at det før eller siden vil bli offentlig oppmerksomhet omkring utenlandsk materiale i DSS», skriver Hamran.
Han slår fast at det er særlig aktuelt nå, på grunn av pågående debatter om rasisme, avkolonialisering av akademia, Norges koloniale eller ikke-koloniale fortid og økende interesse for urfolksspørsmål, samt repatrieringsprosesser. Han mener den utenlandske samlingen har relevant historie det kan være grunn til å undersøke, og diskutere åpen og kritisk.
Så serverer han følgende advarsel:
«Denne historien kan også danne grunnlag for sensasjonsjournalistikk og polariserte debatter.»
Ber universitetet være «proaktiv»
Hamran kan ikke si noe nærmere til Khrono om bakgrunnen for det utenlandske materialet i DSS, han viser til at det er et stort materiale som er kommet inn til universitetet på mange ulike måter og tidspunkt. Han henviser ellers til Det medisinsk fakultet, som forvalter samlingene.
Han sier at notatet er del av et pågående samarbeid mellom fakultetet og museet.
- Bakgrunnen for henvendelsen er et behov for å kvalitetssikre museets databaser og oversikt over samlingen. I den sammenhengen er det naturlig og nyttig å ha en nærmere dialog med medisinsk fakultet, sier han.
I notatet gjøres det klart at museet mener universitetet vil «være tjent med en proaktiv holdning til dette materialet».
«Antropologiske samlinger har de siste tiåra vært gjenstand for økende internasjonal vitenskaps-historisk forskningsinteresse. I slik forskning er også de humane levningene i seg selv et viktig kildemateriale. Den økte forskningsinteressen henger blant annet sammen med spørsmålene som knytter seg til slike samlinger og deres historie, ikke minst spørsmål om repatriering av levninger til opphavssamfunn», skriver han.
- Er blitt skarpere i det sist
- Du mener universitetet skal være proaktiv og skriver at det kan «danne grunnlag for sensasjonsjournalistikk og polariserte debatter». Hva betyr det?
- Ulike problemstillinger run
