Opprørerne som hadde tatt makten i Tripoli, hevdet at Gaddafi ble drept i en skuddveksling, mens en ung libysk militssoldat hevdet å ha skutt og drept ham på kloss hold. For å bevise dette viste Sanad al-Sadek al-Ureibi fram Gaddafis giftering.
- Jeg skjøt ham med to kuler, den ene i armhulen og den andre i hodet. Han døde ikke med en gang, det tok en halv time, sier Ureibi.
Noen dager senere ble Gaddafi lagt i en umerket grav i ørkenen, sammen med sønnen Mutassim som ble drept sammen med faren.
Nato-bomber
Da en amerikansk destroyer avfyrte 112 Tomahawk-raketter mot libyske luftvernanlegg 19. mars 2011, var dette begynnelsen på slutten for Gaddafi.
Sikkerhetsrådet hadde to dager tidligere etablert en flyforbudssone over Libya og åpnet for bruk av «alle nødvendige midler» for å beskytte sivilbefolkningen der.
Bakgrunnen var påstander om at Gaddafi-regimet planla et folkemord på innbyggerne i Libyas nest største by Benghazi, for å slå ned protester og knuse opprørerne der.
En granskingsrapport bestilt av det britiske parlamentet har siden konkludert med at påstandene var basert på «en ufullstendig forståelse av bevis», men Nato valgte likevel å bombe vei for opprørerne til makten i Tripoli.
Norske kampfly bidro og slapp i løpet av noen uker 588 bomber