De to er blant de rundt 45 ansatte som er igjen i Store Norske Spitsbergen Grubekompani, datterselskapet til Store Norske, som har satt sitt avtrykk på Svalbard.
Helt siden 1916 har Store Norske hentet ut kull fra gruvene der. På midten av 2000-tallet, da toppgruva Svea Nord gikk så det suste, var så mye som halvparten av Longyearbyens 1.500 årsverk knyttet til gruvevirksomheten. En hel infrastruktur vokste fram rundt bergverket - det svarte gull endret den arktiske øya totalt.
Men nå er det slutt. I 2017 ga regjeringen beskjed at de to eksportgruvene i Svea, Svea Nord og Lunckefjell, begge skulle ryddes ned og pakkes bort - bare Gruve 7 skulle få fortsette å forsyne byen med kullkraft.
I mars i år ble slutten symbolsk markert da ledelsen i Store Norske, med NRK og pressen på slep, festet en hengelås foran inngangen til Svea Nord.
Opprydningen har fått navnet Miljøprosjektet Svea og Lunckefjell. Nå skal alt leveres tilbake til naturen.
TALIBAN: Riggen hvor Hæhre jobber ut ifra med hovedveien i bakgrunnen som leder opp til Svea Nord-gruva. Gruvearbeidere ga riggen kallenavnet Taliban, da den en gang lå høyere opp mot et fjell hvor landskapet minnet om Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Utenfor allfarvei
Svea ligger på Spitsbergen, innerst i en fjord cirka 60 kilometer sørøst for Longyearbyen, uten veiforbindelse. Når værforholdene tillater det, tar folk seg over med snøscooter, men på midten av nittitallet ble det etablert en flyplass på Svea, så arbeiderne kunne pendle fra Longyearbyen til brakkehyblene.
For det var her, i området Svea Nord, at Store Norske i 1999 fant det største kullfeltet på Svalbard noensinne og førte kulldriften inn i sin storhetstid.
I 2014 åpnet Store Norske en ny gruve i Lunckefjell i samme område, men kullprisene stupte og i løpet av to år var begge Svea-gruvene satt i driftshvile. Det er disse som ble vedtatt endelig stengt i 2017, og nå er gjenstand for Store Norskes Miljøprosjekt.
Noe av opprydningsjobben gjøres av selskapets egne ansatte, men også arbeidsfolk fra ulike entreprenørselskap har viktige jobber.
Denne tirsdags formiddagen i begynnelsen av juni lander Audhild Storbråten og Martin Øen på flyplassen i Svea. Storbråten er prosjektleder og Øen er prosjekteringsleder i Hæhre Arctic, et datterselskap av entreprenørselskapet Hæhre, som har fått tillit av byggherren Store Norske til å rydde i Svea. Kontrakten på fase 2A har en verdi på cirka 100 millioner kroner, og Miljøprosjektet er ansett som et av Norges mest ambisiøse.
Når Store Norske forlater Svea for godt, er målet at isbreene og fjellsidene skal fremstå som minst mulig påvirket av gruvedriften. Dette henger sammen med Svalbardmiljøloven og paragraf 64, som stiller miljøkrav til virksomheter som stenger ned.
Hæhre Arctic var også engasjert i fase én av Miljøprosjektet, da Lunckefjell-anlegget ble ryddet.
BRIF: Prosjektleder Audhild Storbråten i Hæhre Arctic i morgenmøte med de ansatte som er med på opprydningsprosjektet, også kjent som Miljøprosjektet.
Brian Cliff Olguin
Bare konturer igjen
Ute er det knappe to grader og det regner i alle retninger. Hæhre-lederne skynder seg inn firehjulstrekkeren før de rekker å synke i den kullsvarte massen på bakken. Men humøret er godt.
- Her har det vært hærverk, ja! blir det sagt, og prosjektlederen og resten av teamet humrer.
Noe som ser ut som en tunnel har fått sperrebånd over seg og er delvis rast sammen. Den digre stablemaskinen som drev kull ut av gruvetunnelen er borte, bare konturene av gangen inn til den seks kilometer lange tunnelen er igjen.
Vanligvis forbindes ord som hærverk med noe negativt, men den humoristiske tonen i bilen er ensbetydende med framgang for Hæhre og Store Norskes Miljøprosjekt.
- Vår oppgave i Svea er å rydde og tilbakeføre området til sin naturlig tilstand. Det betyr å ta bort alle konstruksjoner, sikre forurensing i grunnen, fjerne tilførte masser og unaturlige elementer og legge til rette for at naturlige prosesser skal kunne overta, sier prosjektleder Audhild Storbråten.
Det er ved den gamle gruveinngangen og på breene at Hæhre har mest å gjøre i disse dager. Gravemaskinene fjerner stein- og jordmasser fra isbreene og massene transporteres til deponiet på Kapp Amsterdam, i det nordvestlige innløpet til Sveabukta.
Samtidig holder Store Norske og deres ansatte på å rydde i utstyrslagre og en eldre brakkerigg som skal rives i neste fase, i tillegg til generell kildesortering.
Taliban, Midtøsten og Asylet
I verkstedet ved det gamle Svea-samfunnet står Henrik Svendsen, mekaniker i Store Norske, bøyd over en liten traktor og jobber.
- Kommer du rett fra Taliban?
Henrik Svendsen flirer av hilsenen han blir møtt m
