Noe av de vi jobber med på Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Akvaplan-niva, er å finne ut hvordan lakseluskjemikalier spres etter bruk. Hvor havner de? Forsvinner de, eller blir de igjen i havet? Og, viktigst av alt, kan vi komme frem til løsninger som fjerner lakselusa, men forhindrer at kjemikaliene spres i vannmassene og fører til negative effekter på livet i havet?
Syv slag til lakselusa
Lakselus er en av de største utfordringene for fiskehelse i norsk oppdrettsnæring og utgjør en stor trussel mot villaksen. Kort fortalt kan lakselus (Lepeophtheirus salmonis) beskrives som en naturlig parasitt som spiser slim, skinn og blod på både villaks og oppdrettslaks.
I Norge brukes hovedsakelig syv ulike legemidler mot lakselus. Noen midler tilsettes i fôr, mens andre tilsettes i vann. Mengden legemidler som brukes varierer med type stoff; noen legemidler er effektive selv ved lave konsentrasjoner, slik at totalmengden er lav.
Ved bruk av lakseluskjemikalier blir fort en ønsket reaksjon i merd eller i brønnbåt, en uønsket reaksjon i områdene rundt. Krepsdyr og dyreplankton følger vi spesielt godt med på. Disse spiller en stor rolle som næring for de aller fleste arter av fisk og sjøpattedyr. Hvis de får problemer, sprer det seg fort lenger opp i næringskjeden.
Avanserte m
