SKOG
30.08.2019
Landsskogtakseringen i Norge fyller 100 år i år. Norge var først i verden til å etablere en systematisk taksering og overvåking av skogen. Målingene viser en formidabel vekst både i skogproduksjonen og tilveksten dette århundret.
å slutten av 1800-tallet vokste det fram enPbekymring for skogens tilstand i Norge. Høy grad av plukkhogst, uten at man samtidig sørget for foryngelse av skogen, samt utstrakt bruk av utmarksbeite, var med på å forringe skogressursene i Norge.
Skogforvalter og senere professor Agnar Barth ved Norges Landbrukshøgskole skrev i 1916 den alarmerende artikkelen Norges skoger med stormskritt mot undergangen, hvor han blant annet pekte på at den årlige hogsten oversteg tilveksten og at det generelt sto dårlig til i norske skoger.
- Debatten gikk høyt etter Barths artikkel. Mange mente skogen var i ferd med å forsvinne, men ingen kunne egentlig fastslå hva som var fakta rundt skogtilstanden i Norge, forteller Aksel Granhus. Han er leder for Landsskogtakseringen, som i dag er organisert som en avdeling under Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO). Magasinet Skog møter Granhus og Knut Ole Viken, som administrerer det praktiske takseringsarbeidet, på en prøveflate i Ås i Akershus, hvor de demonstrerer takseringsarbeidet i praksis.
KARTLEGGER SKOGRESSURSENE
I 1917 ble det bevilget 255 000 kroner fra Stortinget til å planlegge en nasjonal skogtaksering, og takseringsarbeidet startet i Østfold i august 1919. Østfold ble ferdig taksert samme høst, og utover 1920-tallet ble det tatt unna fylke for fylke, til hele landet (unntatt Troms og Finnmark) var taksert. Jobben tok 11 år, og den første landsdekkende rapporten kom i 1933.
- Norge var et foregangsland når det gjaldt å komme tidlig i gang med taksering av skogen, men samtidig viste de første takstene at skogene våre var utarmet og dårlig stelt, slik Barth påsto, bekrefter Granhus.
- De første takstene ble utført som linjetakst, der man fulgte flere rette linjer med én til fem kilometers mellomrom på tvers av et fylke. Langs hver linje målte man alle trærne i et ti meter bredt belte, slik at man kunne fastsette volum per tre, og deretter summere opp for et gitt område. Målet var å skaffe oversikt over tømmerressursene, sier han.
FASTE PRØVEFLATER
- I dag måler vi ikke lenger via linjetakst, men på et fast sett av prøveflater, suppl
Gå til medietSkogforvalter og senere professor Agnar Barth ved Norges Landbrukshøgskole skrev i 1916 den alarmerende artikkelen Norges skoger med stormskritt mot undergangen, hvor han blant annet pekte på at den årlige hogsten oversteg tilveksten og at det generelt sto dårlig til i norske skoger.
- Debatten gikk høyt etter Barths artikkel. Mange mente skogen var i ferd med å forsvinne, men ingen kunne egentlig fastslå hva som var fakta rundt skogtilstanden i Norge, forteller Aksel Granhus. Han er leder for Landsskogtakseringen, som i dag er organisert som en avdeling under Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO). Magasinet Skog møter Granhus og Knut Ole Viken, som administrerer det praktiske takseringsarbeidet, på en prøveflate i Ås i Akershus, hvor de demonstrerer takseringsarbeidet i praksis.
KARTLEGGER SKOGRESSURSENE
I 1917 ble det bevilget 255 000 kroner fra Stortinget til å planlegge en nasjonal skogtaksering, og takseringsarbeidet startet i Østfold i august 1919. Østfold ble ferdig taksert samme høst, og utover 1920-tallet ble det tatt unna fylke for fylke, til hele landet (unntatt Troms og Finnmark) var taksert. Jobben tok 11 år, og den første landsdekkende rapporten kom i 1933.
- Norge var et foregangsland når det gjaldt å komme tidlig i gang med taksering av skogen, men samtidig viste de første takstene at skogene våre var utarmet og dårlig stelt, slik Barth påsto, bekrefter Granhus.
- De første takstene ble utført som linjetakst, der man fulgte flere rette linjer med én til fem kilometers mellomrom på tvers av et fylke. Langs hver linje målte man alle trærne i et ti meter bredt belte, slik at man kunne fastsette volum per tre, og deretter summere opp for et gitt område. Målet var å skaffe oversikt over tømmerressursene, sier han.
FASTE PRØVEFLATER
- I dag måler vi ikke lenger via linjetakst, men på et fast sett av prøveflater, suppl
