I en panelsamtale om kvinnelige forbrytere på Nasjonalbiblioteket nylig ble det argumentert for at lignende fordommer fremdeles preger media og rettsvesen.
Englemakernes relevans
â Interessen for «virkelige» historier og oppmerksomheten rundt straffesaker kan virke særlig stor i dag, men spesielle kriminalsaker har alltid opptatt befolkningen og blitt rapportert i media til enhver tid. Vi ville ha med dette historiske perspektivet, forklarer Line Norman Hjorth.
(Foto: UiB)
Hjorth er forsker i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, og var leder for samtalen på Nasjonalbiblioteket. Hun mener at englemakersaken fremdeles er et godt utgangspunkt når man skal diskutere hvordan kvinnelige forbrytere oppfattes av offentligheten.
â Englemakersaken er relevant i dag fordi den tydeliggjør hvor tett forbundet kvinnens rolle i samfunnet er med de forbrytelsene hun tiltales for. Noe jeg vil tro gjelder for de fleste kvinners møte med rettsvesenet den dag i dag - på godt og vondt, sier hun.
â I tillegg ville vi gjerne litt tilbake i tid for på den måten å få fram hvordan rettssaker vakte oppsikt og genererte debatt den gang. Vi ville se på hvordan hvilken type forbrytelser kvinner begår antakelig har endret seg med tiden, og hvordan dette avspeiler endringer i normer, oppfatninger og ideologier.
Tradisjonelle kjønnsroller har ikke lenger samme rotfeste som tidligere. Likevel er vi kanskje ikke så frigjort fra dem som vi innbiller oss, mener Hjorth.
â I alle fall lever og virker de i beste velgående når visse handlinger og mennesker skal vurderes av retten.
At kjønnsroller fremdeles spiller en rolle i hvordan kvinnelige forbrytere oppfattes er et syn som deles av kriminolog
