Det har kunstkritiker Mathias Kryger i avisa Politiken sagt til Khrono.
- Kunsten er alltid til forhandling, det er et vakkert problembarn som ingen heldigvis kan bli enige om hva er og skal. Derfor vil kunstakademier alltid gå gjennom store kriser.
Og kriser, eller i hvert fall konflikt, har det vært mye av de siste årene. I 2020 manglet flere av de største kunsthøgskolene i Norden rektor. To av dem gikk etter saker som handlet om avkolonisering og identitetspolitikk.
Det har også handlet om benker og statuer, og i sommer var det igjen høg temperatur i kunstverden i forbindelse med saken om Documenta. Documenta er Tysklands største kunstutstilling, med en over seksti år lang historie. I år endte utstillingen med at direktøren gikk, etter sterk kritikk fra flere felt: Ett av verkene som var vist, ble sett på som antisemittisk.
Kunst og politikk
- En debatt kan føre til at man sier at «okey, vi tar ned dette verket». Man skal ikke ha en debatt bare for å bevare status quo.
Det sier Kristin Bergaust, kunstner og professor ved Institutt for estetiske fag ved OsloMet - og viser til nettopp det som skjedde under Documenta.
Utstillingen og det som skjedde i ettertid har vært debattert, også i Norge.
- Kunsten skal ikke bli et underbruk av politikken, det ville være forferdelig. Men det finnes en grense for kunstens suverenitet. Til tross for det vi kaller autonomi, er det alltid en restkjerne av et etisk element i kunsten som ikke må røres ved, sa Jan Brockmann til Klassekampen etter utstillingen.
Brockmann er tidligere direktør ved Museet for samtidskunst i Oslo og professor i estetikk, og selv født i Tyskland og kjenner det tyske kunstmiljøet godt. Han sa til Klassekampen at reaksjonene på verket ikke først og fremst kom fra innsiden av kunstlivet.
- De kom fra noen som ikke har kunsten som sine primære briller, men som ser saken fra politiske og sosialpolitiske blikk, sa Brockmann.
Han sa også at saker som berører rasisme og antisemittisme har en annen klangbunn i Tyskland, på grunn av landets historie.
Malterud: Vi protesterte på 70-tallet
Men er det noe nytt at temperaturen i kunstverden blir høg? Nei, sier Nina Malterud.
- Da jeg gikk på kunst- og håndverksskolen i Oslo på 1970-tallet var det også studentbråk.
- Men vi hadde ikke sosiale media som kunne forsterke konfliktene. Og kolonialisme hadde vi knapt hørt om
Malterud var rektor for Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) i 2002-2010. Hun medvirket i prosessen som førte KHiB inn i UiB i 2017 og var seniorrådgiver i 20 prosent fram til 2020. Hun er aktiv kunstner, og har nylig hatt en stor utstilling.
I Bergen, som ved OsloMet, har det vært ganske rolig på kunstutdanningene. Men det kan være noe ved slike utdanninger som gjør at det kan bli mer uro, tror Malterud.
- Kunstutdanningene, særlig bildekunstutdanningene, er åpne utdanninger som er basert på individuelle arbeid. Disse fagene er i sin natur annerledes enn etablerte fag med et stødig pensum. Jeg tror også at de skiller seg blant annet fra musikkfagene, der det er en sterk øvingskultur og studentene br