Fagpressenytt

Den økte digitaliseringen i høyere utdanning kan gi både oss ansatte og studenter større mulighet til det som kan omtales som kunnskapsshopping. Det innebærer at vi kan opptre som «kunder» i et rikholdig kunnskapsmarked med stor valgfrihet og og lett tilgang til kunnskap som presenteres digitalt og i kortform. Vi kan med andre ord i større grad konsumere kunnskap. Dette byr på nye muligheter, men samtidig er det nødvendig å diskutere hvilke konskevenser en nokså rask og smertefri kunnskapstilegnelse kan få for vårt fohold til kunnskap, dybdelæring og kritisk tenkning. I denne kronikken skal belyse noen av de positive effektene av den økte digitaliseringen i høyere utdanning og også se nærmere på kunnskapsshopping som fenomen.

En positiv konsekvens av økt digitalisering er at vi som er ansatte i høyere utdanning, i større grad lærer av hverandre og bygger videre på hverandres kunnskap og erfaringer. Vi fører det jeg oppfatter som en mer kollektiv samtale om undervisning og læring. Vi opptrer oftere som læringsarkitekter og er mer opptatt av å finne ut hvordan vi skal fremme læring og etablere konstruktive læringsrom. Felles erfarte utfordringer skaper grunnlag for felles leting etter løsninger. Slik jeg ser det, blåser det en konstruktiv læringsvind over høyere utdanning. Det setter kultur for kvalitet på dagsordenen på en ny måte.

Vi kan komme til å miste noe viktig hvis både ansattes og studenters hverdag preges av hopping fra digital læringsressurs til læringsressurs eller fra webinar til webinar

Hilde Larsen Damsgaard, USN

En annen positiv konsekvens av den økte digitaliseringen, er at det utvilsomt er mye lettere å delta i ulike sammenhenger der ny kunnskap presenteres, når vi gjennomgående møtes på nett. Digitale konferanser, seminarer, webinarer og festivaler er mer inkluderende fordi deltakelsen koster lite eller ingenting, og fordi den hindringen som ligger i geografiske avstan