Forskerforum
03.10.2022
Mens Arbeiderpartiet var opptatt med indre stridigheter, overtok høyresiden kunnskapspolitikken, mener Kyrre Lekve.
Kyrre Lekve1 kom nylig ut med boka Kunnskapsdebatt på villspor 2. Et sentralt poeng i boka er at forskningssektoren de siste 20 årene har opplevd en kontinuerlig vekst i bevilgninger og betydning - samtidig som professorer og rektorer konstant klager om krisetilstander. Lekve var selv postdoktor tidlig på 2000-tallet og har senere blant annet vært statssekretær for SV i Kunnskapsdepartementet. Der opplevde han hvordan universitets- og høyskolesektoren oppfattes fra utsiden, og hvordan politikere ble frustrert over akademikernes opptreden.
- I lobbyvirksomhet må du skape forståelse for at endringene du ønsker, er helt nødvendige, og da smører du selvfølgelig litt tjukt på. Men når du skal snakke med finansministeren, Statsministerens kontor eller embetsverket i Kunnskapsdepartementet, da må du klare å omstille deg og være pinlig nøyaktig. Du kan ikke komme til skarpskodde embetsfolk med tall som ikke er godt belagt.
- Har du et eksempel?
- Budsjettene til universitetene blir oppjustert på forhånd mot forventet lønnsvekst og prisstiging. Hvis beregningen er litt for lav, kommer universitetene i ettertid og krever å få mer penger. Men de vil ikke betale tilbake for de foregående årene, da de fikk for mye. Sånne ting synes byråkratene er pussig. En gang hadde Universitetsog høgskolerådet regnet ut et tap knyttet til automatiske justeringer, der de gikk ut offentlig og mente sektoren tapte en halv milliard. Det viste seg at regnestykket var feil. Men de korrigerte ikke det i ettertid. Det blir lagt merke til og er ikke populært.
- Det straffer seg senere?
- Sektoren har skaffet seg få venner over årene. Når det nå ble gnisninger mellom den og Ola Borten Moe, ser du at for eksempel Geir Pollestad3 slår hardt tilbake.
Født i 1968. Hovedfag, doktorgrad og postdoktor i biologi ved Universitetet i Oslo. Har også vært rådgiver for Abelia, og var statssekretær i Kunnskapsdepartementet for SV i 2007-2012. Meldte seg ut av SV i 2014 og inn i Arbeiderpartiet i 2021. Nå er han viseadministrerende direktør i Simula Research Laboratory. Sitter også som styreleder for Høgskolen Kristiania og satt i et offentlig utvalg som ga en innstilling nå i mars om finansieringen av universiteter og høgskoler.
- Som når Pollestad skriver at «Slik lite edrueleg argumentasjon frå personar i mektige posisjonar vitnar om at dei ikkje er vante med å få kritiske blikk på seg»?
- Ja, den oppfatningen tror jeg er allmenn i politiske miljøet, og det er veldig uheldig for forskning og utdanning. Nå ser vi en nedskjæring på Fripro (Forskningsrådets pott for tilskudd til fri, grunnleggende forskning, journ. anm.) som helt klart er negativ. Den er viktig å argumentere mot, og det gjøres godt av folk som Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo. Men hadde man vært veldig god på lobbyvirksomhet tidligere
Gå til mediet- I lobbyvirksomhet må du skape forståelse for at endringene du ønsker, er helt nødvendige, og da smører du selvfølgelig litt tjukt på. Men når du skal snakke med finansministeren, Statsministerens kontor eller embetsverket i Kunnskapsdepartementet, da må du klare å omstille deg og være pinlig nøyaktig. Du kan ikke komme til skarpskodde embetsfolk med tall som ikke er godt belagt.
- Har du et eksempel?
- Budsjettene til universitetene blir oppjustert på forhånd mot forventet lønnsvekst og prisstiging. Hvis beregningen er litt for lav, kommer universitetene i ettertid og krever å få mer penger. Men de vil ikke betale tilbake for de foregående årene, da de fikk for mye. Sånne ting synes byråkratene er pussig. En gang hadde Universitetsog høgskolerådet regnet ut et tap knyttet til automatiske justeringer, der de gikk ut offentlig og mente sektoren tapte en halv milliard. Det viste seg at regnestykket var feil. Men de korrigerte ikke det i ettertid. Det blir lagt merke til og er ikke populært.
- Det straffer seg senere?
- Sektoren har skaffet seg få venner over årene. Når det nå ble gnisninger mellom den og Ola Borten Moe, ser du at for eksempel Geir Pollestad3 slår hardt tilbake.
Født i 1968. Hovedfag, doktorgrad og postdoktor i biologi ved Universitetet i Oslo. Har også vært rådgiver for Abelia, og var statssekretær i Kunnskapsdepartementet for SV i 2007-2012. Meldte seg ut av SV i 2014 og inn i Arbeiderpartiet i 2021. Nå er han viseadministrerende direktør i Simula Research Laboratory. Sitter også som styreleder for Høgskolen Kristiania og satt i et offentlig utvalg som ga en innstilling nå i mars om finansieringen av universiteter og høgskoler.
- Som når Pollestad skriver at «Slik lite edrueleg argumentasjon frå personar i mektige posisjonar vitnar om at dei ikkje er vante med å få kritiske blikk på seg»?
- Ja, den oppfatningen tror jeg er allmenn i politiske miljøet, og det er veldig uheldig for forskning og utdanning. Nå ser vi en nedskjæring på Fripro (Forskningsrådets pott for tilskudd til fri, grunnleggende forskning, journ. anm.) som helt klart er negativ. Den er viktig å argumentere mot, og det gjøres godt av folk som Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo. Men hadde man vært veldig god på lobbyvirksomhet tidligere