Den amerikanske litteratur- og jusviteren Stanley Fish har en usedvanlig evne til å finne tankevekkende titler på sine bøker - og jeg mistenker at vi, med stort hell, kan bruke en av dem som svar på Kierulf-utvalgets rapport om akademisk ytringsfrihet. Jeg tenker her på There Is No Such Thing as Free Speech and It's a Good Thing Too, fra 1994, der hovedpoenget nettopp er som tittelen uttrykker, at det strengt tatt ikke finnes noe slikt som «free speech», altså ytringsfrihet, men at dette ikke er noe vi bør fortvile over. Umiddelbart høres dette nærmest absurd ut - og slik har Fish også ofte blitt lest. Imidlertid er Fish i realiteten noe så mainstream som en hermeneutiker.
I bunn og grunn er argumentet nemlig at enhver ytring er situert. Med det mener Fish at enhver meningsfull ytring, for at den skal tas som sådan, må hente alt den bruker av ressurser - både språklige, kognitive, kulturelle, politiske, osv. - fra den konkrete konteksten man ytrer seg i. Det er imidlertid ikke bare at man nødvendigvis ytrer seg fra en gitt kontekst, man ytrer seg like nødvendig til en tilsvarende. En ytring uten adresse til en bestemt kontekst er i denne sammenhengen ikke en meningsfull ytring.
«Kontekst» er riktignok ikke et videre presist begrep hos Fish, men det er med god grunn, fordi faktiske kontekster jo varierer. I noen sammenhenger er konteksten ganske generell, for eksempel «vestlig liberaldemokrati i det 21. århundre», mens i andre sammenhenger er den mer konkret, for eksempel, «humanistisk diskurs i 2020-tallets akademiske kultur i Norge». I noen tilfeller bruker Fish ordet «praksis» istedenfor «kontekst», men poenget er uansett det samme, nemlig at når vi ytrer oss, så gjør vi det både fra og til et sett med bestemte omstendigheter: Vi må bruke det som i den gitte konteksten går for å være gangbart språk; vi må forholde oss til en tradisjon for å regne visse ting som relevant for samtalen og andre ting som irrelevante; vi må leve opp til den gitte kontekstens krav til bevis og argumentasjon; vi må ta for gitt det som i den gitte konteksten tas for gitt, og så videre. Når Fish sier at vi «må» gjøre dette, mener han at det er bare ved å gjøre disse tingene at ytringene våre får mening. Det finnes ikke noe annet sted vi kan gå for å gi ytringene våre mening, enn til de konvensjonene som er etablert i
