Et av forslagene er å flytte innslagspunktet for grunnrenteskatten fra 10 000 til 1500 kVA.
- Det går nesten ikke an å ta munnen for full, sier Knut Olav Tveit, daglig leder i Småkraftforeninga, når han skal prøve å beskrive hva det vil bety for småkraftnæringa om forslaget går gjennom.
- Det vil bety kroken på døra for småkrafta slik vi kjenner den. Dette forslaget vil i praksis føre til et massivt konkursras. Det går ikke an å si hvor dramatisk dette er, for da blir jeg ikke trodd, sier Tveit.
- Vil dette være det verste som har skjedd småkraftnæringa?
- Ja, vi har aldri vært i nærheten av dette før. Dette forslaget er helt vanvittig, sier Tveit.
«Høy lønnsomhet»
I dag er det ingen småkraftverk som har grunnrenteskatt. Med denne endringen vil rundt 400 småkraftverk som ikke er eid av offentlige storkraftselskap, få det, anslår Tveit. Han anslår at mellom 2000 og 4000 grunneiere vil bli rammet.
Grunnen utvalget oppgir, er at dagens grense gir selskaper insentiv til å neddimensjonere eller dele opp kraftverk for å unngå grunnrenteskatt.
«Dermed er det lønnsom, fornybar kraft som ikke vil bygges ut samtidig som skatteinntektene reduseres. Mange kraftverk under nedre grense har høy lønnsomhet», skriver utvalget.
I pressemeldingen fra utvalget kaller de endringen for en «justering» i skattevilkårene.
- Massive underskudd for de fleste
Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga fortviler.
- De har ikke beregnet effekten for bransjen. Vi har gjort beregninger for 200 reelle, grunneiereide kraftverk. Det blir massive underskudd for de aller fleste. Etter noen år tror jeg nesten alle vil gå med underskudd. Da blir det salg til spottpris, sier Tveit.
I 2016 ville 140 av 2
