I desember i fjor brakte EFTAs overvåkningsorgan ESA en sak inn for EFTA-domstolen om det norske kravet som sier at ledelse av selskaper skal være statsborgere og innbyggere i et EØS-land.
«Basert på etablert rettspraksis og tidligere traktatbruddsprosedyre, mener ESA at disse kravene er i strid med grunnleggende EØS-prinsipper om etableringsfriheten», heter det i en pressemelding ESA sendte ut om begrunnelsen for saken mot Norge.
Seks lover med endringer
Norge har overfor ESA forpliktet seg til å endre reglene, og i november sendte Nærings- og fiskeridepartementet et forslag til endringer om tilknytningskrav for styremedlemmer og daglig leder i aksjelovgivningen ut på åpen høring.
Departementet foreslår å endre flere paragrafer i seks lover; aksjeloven, allmennaksjeloven, finansforetaksloven, foretaksregisterloven, samvirkelova og den såkalte SE-loven (lov om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen).
I dag sier loven at daglig leder og minst halvparten av styret må være enten bosatt i Norge, eller være statsborgere og bosatt i en stat som er part i EØS-avtalen.
Må ikke bo i EØS-området
I forslaget til ny lov er kravet om bosetting droppet; det holder at daglig leder og halvparten av styret enten er bosatt i Norge, eller i en stat som er part i EØS-avtalen, eller er statsborgere i en EØS- eller EFTA-stat. Dette er i praksis EU-landene samt Norge, Island, Liechtenstein og Sveits.
Dette vil bety, påpeker Advokatforeningen i sitt høringssvar, at et aksje- og allmennaksjeselskap kan ha en l
