AddToAny

Korsang som recovery-fremmende tiltak for personer med psykiske helseplager

Korsang som recovery-fremmende tiltak for personer med psykiske helseplager
Vår fokusgruppestudie tyder på at tilrettelagte korsangtilbud kan fremme bedring hos personer med psykiske helseplager og være et verdifullt tilbud til personer som faller utenfor andre lavterskel- og frisklivstilbud,
skriver Anna Maria Dyrstad og kolleger.

KORSANG: Et tilrettelagt korsangtilbud kan gi påfyll av gode opplevelser og være starten på en endringsprosess for personer med psykiske vansker, skriver Anna Maria Dyrstad og kolleger. De har gjennomført en fokusgruppestudie med elleve kordeltakere. Illustrasjonsfoto: Christian Roar Pedersen. Korsang som recovery-fremmende tiltak for personer med psykiske helseplager

For voksne med kroniske fysiske og psykiske lidelser kan det å ta i bruk selvvalgt musikk i hverdagen bidra til økt velvære og til at man opprettholder og bedrer helsen (). Gjennom å delta i kulturelle aktiviteter kan man i tillegg bli mer tilfreds med livet og redusere risikoen for angst og depresjon (). Selv om det er gjort flere kvalitative studier de siste årene om potensielle helseeffekter av å delta i musikkrelaterte aktiviteter, mangler vi fortsatt mye kunnskap. Særlig gjelder dette kunnskap om utbytte av og prosessene knyttet til velværerelaterte musikkintervensjoner ().

Flere studier viser at kordeltakelse gir økt energi, økt selvtillit og tro på seg selv, samt at det har positiv effekt på helsen for øvrig . Korsang oppleves av mange som en gledesfylt aktivitet som har potensial til å berike livet til deltakerne (). Deltakelse i korsang kan påvirke den psykiske helsen hos personer både med og uten psykiske lidelser og uavhengig av symptomnivå og alvorlighetsgrad. Samspillet med de øvrige kormedlemmene kan også bidra til økt deltakelse i arbeidslivet En norsk studie viser at det kan gi økt velvære å være med i et kor, uavhengig av type kor, musikalsk nivå eller kordeltakernes bakgrunn (). Innen psykisk helsearbeid er det imidlertid lite kunnskap om personers subjektive erfaringer med å delta i kor som en del av den enkeltes recovery-prosess.

I dag består de kommunale helsetjenestene gjerne av lavterskeltilbud som omfatter fysisk aktivitet, friluftsliv og teatertilbud, men få eller ingen har tilbud som inkluderer korsang. Musikkterapi er derimot anbefalt som behandling i de nyetablerte medisinfrie tilbudene i det psykiske helsevernet () og i nasjonale retningslinjer Ifølge Anthony og Mizock () bør evidensbasert praksis i et folkehelseperspektiv omfatte mer enn symptomreduksjon som mål, og intervensjoner bør favne mer enn behandling.

Veilederen i lokalbasert psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne, «Sammen om mestring» (), løfter fram recovery som et faglig perspektiv hvor mulighetene for et godt og trygt liv blir vektlagt både personlig og sosialt (). Personlig recovery kan skje med eller uten hjelp fra profesjonelle. Håp, opplevelse av mening, tro på egne muligheter og det å få det perspektivet at psykiske helseplager kun representerer en begrenset del av en selv, er noe av det som beskriver recovery som en personlig prosess Også innenfor musikkterapi tas det nå oftere et recovery-perspektiv på psykiske lidelser og psykisk helsearbeid framfor å velge intervensjoner knyttet til spesifikke diagnoser Med utgangspunkt i en helhetlig forståelse for personen det gjelder, fremhever Slade og kolleger () følgende fem områder: 1) gode relasjoner, 2) håp, 3) identitet, 4) mening i livet og 5) personlig ansvar. Muligheten for å utvikle en positiv identitet og et godt liv til tross for psykiske helseplager, styrkes av å føle aksept og tilhørighet.

Vår artikkel er skrevet på bakgrunn av korsangprosjektet «Syng deg friskere» i regi av Nord Universitet. Hensikten med studien var å utvikle kunnskap om hvordan et tilrettelagt korsangtilbud kan bidra til opplevd bedring hos personer med psykiske helseplager. Problemstillingen for studien var: Hvordan beskriver personer med psykiske helseplager sine erfaringer med å delta i et tilrettelagt korsangtilbud, og hvilken betydning har det for deres recovery-prosess?

Presentasjon av korsangkurset

I perioden april til juni 2015 deltok i underkant av 20 deltakere på et 10 ukers korsangkurs i regi av Nord Universitet. Deltakerne var personer som selv definerte at de hadde psykiske helseproblemer. Tilbudet var tidsbegrenset. Øvingene foregikk til faste tidspunkter på campus Røstad ved Nord Universitet. En erfaren sangpedagog og dirigent hadde ansvaret for det musikalske innholdet. Hver øvelse hadde et tredelt inneholdt: 1) oppvarming og rytmiske øvelser 2), innøving av repertoar og 3) samsynging av repertoar. Øvingene fungerte som læringsarena, og deltakerne behøvde ikke å øve mellom øvelsene. Tidsrammen var to timer inkludert 20 minutters pause med kaffe og vafler. Informasjon om sted, tidspunkt, repertoar og plan for øvingene ble sendt ut på epost i forkant av hver øving. Å skape trygge rammer, tilpasse vanskelighetsgraden, variere repertoaret og gi deltakerne positive tilbakemeldinger ble vektlagt. Innøvingen av sangene var gehørbasert med bruk av piano og singback som støtte.

Vi rekrutterte korsangdeltakere fra helsetjenestene i to kommuner og et lokalt DPS i Nord-Trøndelag. I tillegg annonserte vi etter deltakere i aviser og på nettsiden til Nord Universitet. Det ble også hengt opp plakater og delt ut flyere ved Frisklivssentralene, møtepunkter hos de kommunale psykiske helsetjenestene og andre aktuelle offentlige steder. Alle som mottok eller hadde mottatt helsetjenester på grunn av utfordringer med sin psykiske helse og/eller selv definerte at de hadde psykiske helseplager, kunne delta. Sangferdigheter eller erfaring med å synge i kor var ikke et krav. 25 personer møtte til første øving. 19 av dem fullførte korsangkurset på 10 øvinger.

Metode

I studien benytter vi oss av kvalitativ metode, med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming, hvor målsettingen er å studere sosiale og kulturelle fenomener og deres meningsinnhold. En slik tilnærming har til hensikt å undersøke deltakernes egne opplevelser i den sammenhengen de naturlig forekommer Fokusgruppeintervju er velegnet som metode for å få frem flest mulig synspunkter på bestemte emner. Metoden er også nyttig til utforskende undersøkelser innen nye områder (). To fokusgruppeintervjuer i to ulike grupper ble avholdt halvveis (mai 2015) i korsangprosjektet. Videre ble to fokusgruppeintervjuer gjennomført etter 10 uker (juni 2015), altså ved prosjektets slutt.

Utvalg

Alle de 19 kordeltakerne fikk tilbud om å delta i studien, og 11 takket ja. Av disse var tre menn og resten kvinner. Noen hadde erfaringer fra korsang, andre ikke. Til sammen ni informanter fordelt på to grupper deltok på det første fokusgruppeintervjuet, og sju informanter fordelt på to grupper deltok på det andre fokusgruppeintervjuet. Fire av informantene deltok på begge fokusgruppeintervjuene.

Datainnsamling

Det ble utviklet en semistrukturert intervjuguide () til bruk i fokusgruppeintervjuene. Hovedtemaer i intervjuguiden og dialogen i fokusgruppeintervjuene var hvordan det opplevdes å delta i korsangprosjektet og hvilken betydning korøvelsene hadde for helse og hverdagsliv. Samtlige deltakere samtykket til lydopptak under intervjuene. Til sammen hadde intervjuene en varighet på knapt fem timer.

Dataanalyse

For å analysere datamaterialet ble Malteruds () firetrinns systematiske tekstkondensering brukt: 1) Inndeling av foreløpige temaer, 2) danne koder, 3) dele kodegrupper inn i subkoder og 4) danne kategorier på grunnlag av en sammenfatning av hver av kodegruppene.

Etter å ha lest gjennom alt tekstmaterialet markerte vi de delene av den transkriberte teksten som umiddelbart og rent intuitivt sto frem som betydningsfulle. Deretter skilte vi det vesentlige fra det mindre vesentlige for å finne det som kunne bidra til å belyse problemstillingen. I steg 2 fant vi meningsbærende enheter i form av tekstbiter fra de transkriberte intervjuene. Disse ble sammenstilt med temaene som kom frem under første del av analysen. I steg 3 ble de meningsbærende enhetene satt sammen i kodegrupper, og hver av kodegruppene fikk alt fra ingen til fem subkoder, alt etter hva tekstbitene tilhørende de forskjellige kodene handlet om. Til sist, i steg 4, ble kodegruppene sammenfattet til kategorier, rekontekstualisert, i den hensikt å gjenfortelle hovedtrekkene fra analysen. I denne delen av analysen brukes forforståelsen som bakgrunn for tolkningen og rekontekstualiseringen, i motsetning til i første og innledende del hvor forfor

Les mer

Flere saker fra Psykologisk.no

Omring deg med gode venner. Det er ett av de tre kloke rådene fra den greske filosofen og livsnyteren Epikur, skriver Eirik Hørthe.
Psykologisk.no 22.10.2020
For første gang har profesjonsstudenter ved UiT Norges arktiske universitet utformet digitale kurs for å fremme psykisk helse, som en del av studiepraksisen. Et av kursene tar for seg stressmestring.
Psykologisk.no 20.10.2020
Du og teamet ditt kan gi bedre kollegastøtte på minst fire måter. Nå har vi et ekstra ansvar for å se, kommunisere og inkludere hverandre på jobb, skriver organisasjonsutvikler Espen Syse Houge.
Psykologisk.no 20.10.2020
Tegneserieskaper Christopher Nielsen mener at mennesket er grunnleggende misfornøyd, og at samfunnet hadde vært vesentlig bedre hvis bare vi alle aksepterte at vi er ufullkomne. Han er ukas gjest i podkasten Pia og psyken.
Psykologisk.no 17.10.2020
Over 500 barn som har blitt utsatt for vold og overgrep, deler nå sine råd og erfaringer i en ny bok. Der forteller de også hva de trenger fra de voksne i barnehage, skole, helsetjenester, barnevern og fra politi.
Psykologisk.no 16.10.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt